Sheng Shicai

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sheng Shicai
Født3. des. 1895Rediger på Wikidata
Kaiyuan
Død13. juli 1970Rediger på Wikidata (74 år)
Tri-Service General Hospital
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet keiserlige militærakademi
PartiSovjetunionens kommunistiske parti
Kuomintang (1943–)
NasjonalitetTaiwan
Kina

Sheng Shicai (kinesisk: 盛世才, pinyin: Shèng Shìcái, Wade-Giles: Sheng Shih-ts'ai, født 1895 eller 1897 i Kaiyuan i provinsen Liaoning i Kina, død 13. juni 1970) var en kinesisk krigsherre som hersket over Xinjiang fra 12. april 1933 til 29. august 1944.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han begynte sin karriere under Guominjun. Han ble først sendt til Xinjiang for å arbeide for guvernør Jin Shuren i 1930. Han nedkjempet kumul-opprøret (februar 1931 – oktober 1931) med støtte fra Sovjetunionen, men som motytelse inngikk han så mange avtaler med russerne at de i praksis hadde kontrollen i Xinjiang.

Etter Josef Stalins ønske ble Sheng medlem av det sovjetiske kommunistparti i august 1938. Han mottok partikort nr. 1859118 direkte fra Molotov under et hemmelig besøk i Moskva. Xinjiang under Shengs styre var dermed bare i navnet del av Kina, for enhver vektig avgjørelse måtte klareres med det sovjetiske konsulat Tihwa (迪化], idag: Ürümqi). Under sine år som guvernør underkuet han uighurene og kasakhene, og var kjent for sin utstrakte bruk av tortur.

I 1942 fikk han på følelsen at Sovjetunionen ville bryte sammen, og endret da sin holdning. Han ble anti-sovjetisk, utviste sovjetiske rådgivere og henrettet en rekke hankinesiske kommunister som blant annet Mao Zemin, Mao Zedongs bror, i håp om å vinne støtte fra Kuomintang (KMT) for sitt fortsatte styre. Men Sheng undervurderte KMTs mistillit til ham. KMT fjernet ham fra makten i august 1944, delvis for å holde seg inne med Sovjetunionen og få slutt på grensesammenstøtene som fant sted på grensen mellom Xinjiang og Ytre Mongolia i det omstridte og mineralrike fjellområdet Baitik Bogdo.

Han forlot Xinjiang 11. september 1944 for å slutte seg til Kuomintangs regjering som minister for jordbruk og skogbruk. Hans eiendeler, mye av det plyndret gods, trengte han 50 lastebiler for å få med seg – blant annet 1 500 kg gull og 15 000 kg sølv.

Han flyktet til Taiwan med KMT ved slutten av den kinesiske borgerkrig i 1949.

Politisk bok[rediger | rediger kilde]

I 1958 skrev han sammen med Allen S. Whiting boken Sinkiang: Pawn or Pivot .

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]