Lissamphibia
| Lissamphibia | |
|---|---|
.jpg) Ildsalamander, Salamandra salamandra. |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Lissamphibia, Amphibia sensu lato Haeckel, 1866 |
| Norsk(e) navn: | Nålevende amfibier |
| Hører til: | Amfibier, landlevende virveldyr, virveldyr |
| Antall arter: | 5000 |
| Habitat: | halvakvatisk eller akvatisk (limnisk) |
| Utbredelse: | alle verdensdeler unntatt Antarktis |
| Delgrupper: | |
Lissamphiba er en underklasse av klasse Amphibia som dekker alle nålevende arter, for å skille dem fra fossile panserpadder fra jordas oldtid.[1]
Nålevende amfibier [rediger]
Amfibier som lever I dag deles inn i tre ordner: Frosker, (Anura), salamandere (Urodela) og ormepadder (Gymnophiona). Selv om opphavet til hver av dem ikke er skikkelig kartlagt, deler de en del karakteristikker som viser at de har utviklet seg fra en felles stamfar og derved er mer i slekt med hverandre enn med noen annen gruppe nålevende virveldyr. Funn av tenner med insnevret rot og to tannspisser (se under) hos små, pedomorfe eller unge temnospondyler gjør at denne gruppe ganske sikkert er opphavet til Lissamphibia.[2] Funnet av Gerobatrachus hottoni fra perm viser at frosker og salamandere har en felles forfar som er yngre enn 290 millioner år.[3][4]
Kjennetegn [rediger]
De følgende kjennetegn deles av alle (eller de fleste) lissamphibier. Noen av de anatomiske detaljene sitter i bløtvev (ikke skjelett). Disse trekkene kjenner vi naturlig nok ikke fra fossiler. Kjennetegn i skjelettet er kjent fra flere gamle fossile grupper av amfibier, og ikke utelukkende fra nålevende former:[5]
- Dobbel leddflate mellom ryggsøylen og hodeskallen. Dette finnes hos pattedyr, mens krypdyr, fugler og fossile panserpadder har en enkel leddflate.
- Såkalte pedicelate tenner, der tannkronen er atskilt fra rota ved et lag med bindevev. Slike tenner fantes også hos Dissorophidea (en gruppe temnospondyler). Tennene til rompetroll hos noen salamandere er ikke pdeicelate.
- Bikupside tenner (to forhøyninger på hver tann), også hos rumeptroll. Tennene hos panserpaddene var enkle og koniske.
- Operculum (liten knokkel i skalletaket, homolog med fiskenes gjellelokk). Operculum-knoklen mangler hos ormepadder og noen salamandere, og er sammenvokst med stigbøylen hos de fleste haleløse padder.
- Mangler de bakre knoklene i skalletaket i forhold til panserpadder. Dette finner man også hos de fossile Microsauria og Dissorophoidea.
- Pterygoidene (to utløpere av kilebeinet stikker ned på hver side av svelget) er små og står langt fra hverandre. Dette er også typisk for de fossile temnospondyler and nectrider.
- Sylindriske knokler i ryggsøylen (et trekk man ellers finner hos bruskfisk og hos tidlige panserpadder
- To typer hudkjertler, (slimkjertler og hudknuter)
- Fettlegemer i forbindelse med gonadene
- Det indre øres sansepapiller har dobbele kanaler
- Grønne stav-celler i øyet (ukjent hos ormepadder)
- Ribbeina omslutter ikke brystkassen
- Evnen til å heve øyet med en egen muskel (levetator bulbi)
- Svelgesekker for luft (for å puste)
Referanser [rediger]
- ^ Zardoya, R. & Meyer, A. (2001): On the origin of and phylogenetic relationships among living amphibians. Proceedings of the National Academy of Science of the United States of America, no 98: side 7380-7383 [1]
- ^ Bolt, J. R. (1969): Lissamphibian origins: possible protolissamphibian from the Lower Permian of Oklahoma. Science no 166: side 888-891.
- ^ Anderson J.S., Reisz R.R., Scott D., Fröbisch N.B., & Sumida S.S. (2008): A stem batrachian from the Early Permian of Texas and the origin of frogs and salamanders. Nature no 453: Side 515-518
- ^ Foss, A. (2008): Froskemanderen er her. Forskning.no [2]
- ^ Duellman, W.E. & Trueb, L. (1994): Biology of amphibians. The Johns Hopkins University Press, Baltimore. 670 sider
