Kontroversen rundt Gerd-Liv Valla i 2007

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kontroversen rundt Gerd-Liv Valla i 2007 («Valla-saken») var en politisk skandale knyttet til LO-leder Gerd-Liv Vallas lederstil og behandling av sine medarbeidere. Saken ble utløst da LOs internasjonale sekretær Ingunn Yssen sa opp sin stilling i LO og anklaget Valla for å ha trakassert henne. På dette stadium ble saken gjerne omtalt som «Yssen-saken». Men etterhvert fikk saken et videre fokus, og andre forhold knyttet til Vallas opptreden overfor andre ble trukket inn. Saken fikk massiv medieoppmerksomhet i Norge i januar, februar og mars 2007. Den førte til at Valla måtte gå av som LO-leder etter at et uavhengig granskningsutvalg nedsatt av LO hadde konkludert med at hun hadde trakassert Ingunn Yssen. Gerd-Liv Valla og noen av hennes støttespillere mente at det var andre årsaker enn hennes lederstil som utløste saken, og anklaget personer i Arbeiderpartiet og LO for å stå bak en sammensvergelse mot henne. Saken blusset opp igjen høsten 2007 i forbindelse med at Valla tok kraftig til motmæle i en bok om hendelsene, og det deretter kom en bok som tildels utvidet det uheldige bildet av henne som endel hadde presentert på foråret.

Innhold 1 Yssens oppsigelse og Vallas første reaksjoner 2 Beskyldninger om tiden som justisminister 3 «Jagland-beviset» 4 Påstander om at Valla var utsatt for en kampanje 5 Krav om Vallas avgang 6 Støtte fra Trond Giske 7 Uavhengig granskning 7.1 Granskningsrapporten 8 Vallas avgang og kritikken av LOs granskningsutvalg 9 Vallas bok om saken, reaksjoner på boken 10 Torstein Tranøys bok 11 Litteratur 12 Referanser 13 Eksterne lenker

[rediger] Yssens oppsigelse og Vallas første reaksjoner

Kontroversen ble utløst da Ingunn Yssen sa opp sin stilling som internasjonal sekretær i LO og hevdet å ha blitt mobbet og trakassert av LO-sjef Gerd-Liv Valla ^[1]. Yssen sendte begrunnelsen for sin oppsigelse til avisen VG samtidig med at hun sendte den til LO, og det detaljerte brevet ble trykket i sin helhet 11. januar 2007 ^[2]. Yssens beskrivelse av Vallas behandling av henne ble støttet av tidligere leder for LOs Europaseksjon, Erna Ansnes.

Valla holdt samme dag en en pressekonferanse sammen med LO-ledelsen, der hun benektet påstandene, og hevdet at «det som sies har ikke rot i virkeligheten» og at «jeg vil imøtese en eventuell rettssak» ^[3]. Hun offentliggjorde 12. januar et lengre notat ^[4]. I dette notatet redegjorde Valla for en rekke episoder og forhold hun mente viste at Yssen ikke hadde utført sin jobb på en tilfredsstillende måte. Samme kveld ble Valla intervjuet i TV-programmet «Først og sist». Hun gjentok der at Yssens beskyldninger ikke hadde bakgrunn i faktiske forhold.

Valla ble senere kritisert for at hun i dette notatet refererte fortrolige medarbeidersamtaler ^[5]. Hun ble også kritisert for konsekvent å omtale seg som «vi».

[rediger] Beskyldninger om tiden som justisminister

Mot slutten av januar 2007 ble det blåst nytt liv i kritikken mot Gerd-Liv Vallas lederstil da hun var justisminister i 1997. I Vallas periode som statsråd sluttet de tre politiske medarbeiderne (statssekretær Berit Reiss-Andersen, statssekretær Øystein Mæland og politisk rådgiver Øyvind Slåke) i forbindelse med konflikter med Valla ^[6]. En av disse var daværende statssekretær og nåværende høyesterettsadvokat Berit Reiss-Andersen. I midten av januar 2007 valgte Reiss-Andersen å gå ut med sin historie, fordi hun følte at Yssen ble stående alene. Reiss-Andersen fortalte at mange av Yssens erfaringer stemte med hennes egne. Hun uttalte at Valla hadde en «ekstremt autoritær lederstil» og videre at hun «krevde absolutt og ukritisk lojalitet, en lojalitet som for meg fremstod som en stupid lojalitet» ^[7].

Hun hevdet også at Valla løy til henne. På grunn av samarbeidsproblemene med Valla ønsket Reiss-Andersen å trekke seg som statssekretær, og Valla gav da uttrykk for skuffelse fordi hun selv hadde tenkt å avskjedige henne senere ^[6]. Noen dager senere skal Valla ha hevdet at Statsministerens kontor hadde bedt Reiss-Andersen fortsette å jobbe en stund til. Dette fant imidlertid Reiss-Andersen ut at var uriktig. Reiss-Andersens versjon er bekreftet av daværende stabssjef Britt Schultz ved Statsministerens kontor ^[8]. Da Reiss-Andersen konfronterte Valla med de uriktige påstandene om holdningen på Statsministerens kontor, sa at hun ikke kunne jobbe for personer som løy for henne og forlangte å slutte umiddelbart, skal Valla ha truet henne med: «Berit Reiss-Andersen, du skal vite det at jeg har mektige venner» ^[9].

Også tidligere statssekretær Øystein Mæland fortalte i pressen at han hadde trukket seg på grunn av Vallas lederstil ^[10]. Han uttalte videre at han kjente seg igjen i den opplevelsen Yssen hadde beskrevet. Også Vallas forgjenger, Anne Holt, sa hun kjente seg igjen i Yssens påstander, og at dette så ut til å være av samme kaliber som episodene fra 1997 ^[11].

I VG ble det særlig pekt på en episode som involverte politisk rådgiver Øyvind Slåke og Valla. Slåke skulle reise for å besøke sin mor, kort etter at faren var død. Han hadde varslet i god tid om at han måtte gå litt tidligere for å rekke flyet, men Valla trenerte avreisen. Til slutt sa han at han var nødt til å gå. I påhør av flere andre skal Valla ha sagt: «Nei, se den lille mammagutten skal hjem og kose med mammaen sin. Ja, du får gå da...».^[12] Hendelsen blir bekreftet av flere vitner. Slåke skal ha reagert sterkt på de spesielle uttalelsene, og saken skal også ha gjort sterkt inntrykk på resten av den politiske ledelsen og de ansatte i departementet.^[12]

I tillegg til at alle de politiske medarbeiderne sluttet, sa Justisdepartementets departementsråd Rakel Surlien også opp jobben kort tid etter at de politiske medarbeiderne hadde sluttet. Det ble spekulert i mediene om dette var knyttet opp mot Valla, men dette har Surlien avkreftet siden ifølge en artikkel i Bergens Tidene.^[13]

Etter at medarbeiderne trakk seg skal Valla ha løyet om hvorfor de sluttet. I pressen hevdet hun at det var hun selv som hadde behov for å rydde opp. Dette reagerte bl.a. statssekretær ved Statsministerens kontor Frøy Kannert på. I 2007 uttalte hun til Dagbladet: «Jeg visste jo at det ikke var riktig» ^[14].

Konfliktene med medarbeiderne i Justisdepartementet ble trukket frem av kritikere da hun ble valgt til LO-leder, men Valla hevdet da at det var de tidligere statssekretærene som spredte falske rykter om henne. Den gangen fikk hun støtte i sitt syn fra Olav Versto som skrev en artikkel i VG med tittelen «Kampanje mot Valla». «Det pågår en stille kampanje i LO-systemet for å sverte lederkandidat Gerd Liv Valla. Metodene er temmelig ufine»^[15] var artikkelens ingress. Dette dreide seg om «[...]påstander fra sentralt plasserte, men anonyme kilder om at Gerd Liv Valla var mistenksom, vanskelig å samarbeide med, behandlet medarbeidere dårlig osv» skrev Versto i artikkelen. Han mente at Valla gjorde en god jobb som justisminister, og at påstandene rettet mot henne var sterkt overdrevet. Da saken blusset opp på nytt i 2007, var Versto blant Vallas kritikere, og han slaktet blant annet boken hun utga om saken (se nedenfor).

[rediger] «Jagland-beviset»

På en pressekonferanse fredag 19. januar tilbakeviste Valla uttalelsene fra sine tidligere medarbeidere i Justisdepartementet, og viste frem en lukket konvolutt som hun hevdet beviste at Thorbjørn Jagland gikk god for hennes versjon av hendelsene knyttet til Berit Reiss-Andersens avgang som statssekretær. Valla nektet imidlertid å vise frem innholdet eller si noe om omstendighetene rundt det^{[trenger referanse]}.

Men få dager senere avkreftet tidligere statsminister Thorbjørn Jagland at Valla hadde informert ham om Reiss-Andersens ønske om å slutte^{[trenger referanse]}.

I NRK-programmet Først og sist fortalte Fredrik Skavlan at NRK hadde ringt Jagland, og at han bekreftet Reiss-Andersens versjon^{[trenger referanse]}.

[rediger] Påstander om at Valla var utsatt for en kampanje

Tilhengere av Valla har i media hevdet at striden rundt Vallas lederstil dreier seg om mer enn bare personkonflikter. Det hevdes at Yssen har nære forbindelser til statsminister Jens Stoltenberg, blant annet gjennom sin tidligere ektemann Kjetil Try som både er tidligere medierådgiver og en nær venn av statsministeren ^[16]. Det ble også stilt spørsmål ved Berit Reiss-Andersen og Øystein Mælands støtte til Yssen i etterkant av hennes oppsigelse. Enkelte mener at dette også var ledd i en «koordinert kampanje», og at disse tre personene hadde samarbeidet om utspillet, til tross for at de påsto det at dette ikke var tilfelle.^[17] Etter at TV2 sendte dokumentaren Vallas versjon den 18.10.2007, tilbakeviste Yssens støttespillere dette som «fri fantasi» ^[18].

Fra Ap/SV/Sp-regjeringen ble innsatt i oktober 2005 hadde LO flere ganger rettet kritikk offentlig mot regjeringen. Ved regjeringens første budsjett gikk de hardt ut mot regjeringens skatteprofil, deretter tvang LO regjeringen til retrett i utnevnelsen av Johan Fredrik Odfjell som ny styreleder i Statoil våren 2006. Det hele ble toppet med sykelønnsbråket sommeren og høsten 2006, da LO allierte seg med Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og presset regjeringen vekk fra forslaget om at arbeidsgiverne skal betale mer av sykefraværet, og staten mindre. Flere sentrale Ap-politikere skal ha «fått Valla helt i vrangstrupen» ^[19], og noen mener kontroversen rundt Vallas lederstil handler om en intern maktkamp i Ap for å bli kvitt Valla som LO-leder ^[20].

Også den kommunistiske ukeavisa Friheten trakk inn cui bono-betraktninger om hvorvidt Yssen i denne saken kun spiller en tildelt rolle i en regissert maktkamp som har som mål å bli kvitt en for egenrådig og radikal LO-leder. Avisens spaltist Olav H. Aarrestad skrev at LO under Valla hadde fulgt en linje i utenrikspolitikken som kunne ha blitt opplevd som en uønsket motstand mot utenriksminister Jonas Gahr Støre, blant annet i forholdet til Cuba og til Israel og palestinerne (Hamas) ^[21].

Professor og tidligere leder av AKP(m-l) Sigurd Allern kritiserte tidlig VGs rolle i Valla-saken som «håpløst unyansert og en heksejakt». Særlig kritiserte han VG for å ikke slippe til Vallas tilhengere, men utelukkende skrive til gagns for Yssen. Han mente at VG drev en kampanje for å fjerne Valla fra stillingen som LO-leder. Han, og fire forskerkolleger, anmeldte VG til Pressens Faglige Utvalg (PFU) fordi de mente at tittelen på VGs forside den 11. januar ikke hadde støtte i saken. På forsiden av avisen var Yssen sitert på at «Jeg ble mobbet av Valla fordi jeg ble gravid», et sitat som ikke stod inne i avisen. PFU mente imidlertid at VG ikke hadde brutt god presseskikk, og la særlig vekt på at Ingunn Yssen selv hadde godkjent oppslaget ^[22].

[rediger] Krav om Vallas avgang

Etter det som først ble kalt «Yssen-saken»^[23], men senere i pressen for det meste ble kalt «Valla-saken» ^{[24][trenger referanse]} og «Valla-skandalen»^{[24][trenger referanse]}, tok flere kilder i både Arbeiderpartiet ^[24] og LO ^[25] til orde for at Gerd-Liv Valla burde gå av som LO-leder og trekke seg fra sine verv i Arbeiderpartiet ^[26] [27]. Turid Birkeland, kulturminister i samme regjering som Valla var justisminister i, fortalte at hun kjente til historien og at «- Flere har hatt erfaringer av den typen som Ingunn Yssen har beskrevet».^[28] Birkeland mente LO må diskutere Vallas stilling ^[29]. Meningsmålinger viste at Valla var blitt upopulær ^[30] [31]. Noen Arbeiderpartipolitikere fryktet hun kunne bli en belastning for partiet i den kommende valgkampen ^[32]. Derfor innstilte Arbeiderpartiets sentralstyre for første gang siden 1945 ikke en fra fagbevegelsen som leder til valgkomiteen i AP. ^[33]

I en erklæring sendt ut sent den 18. januar ba Valla alle som føler seg dårlig behandlet av henne om unnskyldning ^[34]. Valla skrev: «Jeg ser i ettertid at både pressekonferansen og den skriftlige redegjørelsen kunne oppleves som ufølsomt fra min og LOs side» og videre «i den grad noen føler seg dårlig behandlet, ber jeg om unnskyldning». Valla ba også Arbeidstilsynet, som ble koblet inn tidligere på dagen, om å se spesielt på Yssen-saken. Hun kommenterte ikke beskyldningene om løgn fra Berit Reiss-Andersen. Professor i kommunikasjon Jan Svennevig mente likevel at «det er for sent for Valla å redde sin plass og sin personlige troverdighet» ^[35].

[rediger] Støtte fra Trond Giske

Mens partiledelsen i Arbeiderpartiet nektet å kommentere saken, uttalte Trond Giske tidlig sin støtte til Valla: «Jeg synes vi har en fabelaktig LO-leder. Jeg har full tiltro til hvordan Gerd-Liv Valla har håndtert både denne og andre saker på».^[36]

Etter at Valla hadde gått av, gikk Giske ut med ny personlig støtte til henne. Han hyllet henne som en viktig «fødselshjelper» for Stoltenbergs regjering, og for at hun hadde bidratt avgjørende til å samle Arbeiderpartiet ^[37].

[rediger] Uavhengig granskning

17. januar var det møte i LO-sekretariatet der de ble vedtatt at «LO vil iverksette en uavhengig gjennomgang av den såkalte Yssen-saken. Gjennomgangen skal søke å belyse alle sider av saken, og det skal gis tilgang til all relevant dokumentasjon i saken. Gjennomgangen skal foreligge så raskt som mulig.»^{[trenger referanse]} Sekretariatet uttrykte samtidig «full tillit» til Valla.^{[trenger referanse]}29. januar ble granskningskommisjonen nedsatt bestående av Jan Fougner (leder), Nils Erik Lie og Kristin Normann.^[38] Det skjedde etter et enstemmig vedtak i LO-sekretariatet. Utvalgsmedlemmene sa samme dag at de kun ville se på de rettslige aspektet ved saken^[39]. Kommisjonen avla sin rapport overfor LO fredag 9. mars samme år.

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) kartla senere i 2007 arbeidsmiljøet blant de ansatte i LO. Etter at Fougnerutvalget la frem sin knusende^[40] rapport om Gerd-Liv Vallas lederstil, svarte 74 prosent av LOs 260 ansatte at mobbing er utbredt i organisasjonen.^[40]

[rediger] Granskningsrapporten

Det uavhengige granskningsutvalget nedsatt av LO-sekretariat fremla sin rapport 9. mars. I rapporten slo utvalget bl.a. fast:

	Utvalget har langt på vei funnet å kunne legge Yssens forklaring for utvalget til grunn. Den er detaljert, troverdig og støttes av sakens øvrige bevis, herunder en rekke vitneprov og forklaringer, medisinske funn og dokumentbevis. Dette innebærer at utvalget ikke har kunnet ta utgangspunkt i den forklaringen Valla har gitt for utvalget. Etter utvalgets syn er Vallas forklaring dels preget av begrenset innsikt i, og forståelse av, hvordan hennes adferd påvirker andre, og dels av et forskjønnet bilde av hva som faktisk har skjedd. Utvalget har konstatert at Yssen har blitt utsatt for en rekke negative handlinger fra Valla som i omfang og varighet er tilstrekkelig til å fastslå at det foreligger trakassering.
– Fougner-utvalgets rapport om Valla-saken

[rediger] Vallas avgang og kritikken av LOs granskningsutvalg

Valla trakk seg 9. mars 2007 som LO-leder, men innrømmet ingen feil og kom med krasse utfall mot granskningsutvalget LOs ledelse selv hadde nedsatt.^{[trenger referanse]}

I april kom hun med nye angrep på granskningsutvalget og søkte juridisk assistanse fra advokat Harald Stabell. Et partsinnlegg for Valla fra hennes advokat Håkon Bleken ble trykket i flere venstreorienterte aviser. Der hevdet Vallas advokat bl.a. at Yssen ble syk «ikke fordi Valla mobbet henne, men fordi hun ikke klarte å gjøre jobben sin».^{[trenger referanse]}Dette ble også hevdet av Valla i hennes bok «Prosessen», der hun argumenterte med at tidligere LO-leder Yngve Hågensen hadde kommet med langt sterkere kritikk av sine medarbeidere, uten at dette førte til noen reaksjon. Dette er også ett av argumentene som er trukket frem i forbindelse med kjønnsperspektivet i saken.

Ingunn Yssen uttalte: «Det som fremkommer i Vallas partsinnlegg er det samme som hun har hevdet fra og med sin første pressekonferanse – formen er riktignok enda krassere og man kan jo spørre seg om hvorfor en finner det betimelig å fortsette trakasseringen etter at saken er avsluttet».

Jusprofessor Johan Giertsen kom med sterk kritikk av Fougnerutvalgets rapport på et seminar arrangert av Fritt Ord 29. mai 2007: «Spissformulert: Hvis vi får flere granskinger som [...][i] LO, får vi et system der den ene part ved uenighet – eller hvor noe kritikkverdig kanskje er skjedd – ensidig utpeker et granskingsutvalg som på inkvisitorisk måte frembringer et faktum, og hvor trykket som granskingen skaper fremtvinger et resultat som man ikke kunne oppnå ved å følge vanlige spilleregler.»^[41]. Det uavhengige granskningsutvalget var imidlertid enstemmig oppnevnt av LOs ledelse innbefattet Gerd-Liv Valla.

Giertsen kritiserte også flere andre sider ved Fougnerutvalget, både fordi utvalget fikk et domstol-lignende preg gjennom å være ledet av Nils-Erik Lie fra Borgarting lagmannsrett, overrepresentasjonen av jurister, rollen psykiaterne spilte i granskningen, der de konkluderte med mobbing, men uten å ha snakket med verken den angivelig mobbede eller den angivelige mobberen^[42]. Giertsen kritiserte i det hele tatt rapporten på de fleste punkt: «Rettssikkerhetsproblemene i LO-granskingen rammet potensielt både Yssen og Valla. [...] Begges rettssikkerhet ble da svekket ved bl.a. utestengelsen fra vitneforklaringer og uklarhetene rundt de sakkyndiges rolle.»^[41]

Giertsen mente også at «Ingen fortjener å bli virvlet inn i en malstrøm som dette. Det er ingen rimelig balanse mellom på den ene siden de behov oppdragsgiverne for granskingene måtte ha, og på den annen side belastningene partene i slike granskinger påføres med prosessen og stempeleffekten»^[41] I foredraget konkluderte Giertsen med at «[Fougner-utvalget] har ikke levert et troverdig svar på det spørsmålet om trakassering som utvalget stilte»^[41].

[rediger] Vallas bok om saken, reaksjoner på boken

I oktober lanserte Valla boken Prosessen, der hun gav sin versjon av saken. Boken var blitt i samarbeid med en «ghostwriter», journalisten Stian Bromark.^[43]

I boken antydet Valla at flere personer, blant dem tidligere justisminister Anne Holt planla prosessen mot henne^[44]. Berit Reiss-Andersen mener også at Valla antyder at noen som står henne (Reiss-Andersen) nær skulle stå bak drapstrusler mot Valla^[45].

Valla kom også med flere negative karakteristikker av Ingunn Yssen. Yssens advokat Ingeborg Moen Borgerud karakteriserte boken som sjikane^[46]. Hun mente at «det er ytterst beklagelig at Valla som tidligere LO-leder og arbeidsgiver fortsetter å sjikanere en tidligere arbeidstager». Valla uttalte seg også negativt om Jens Stoltenberg, Martin Kolberg og andre personer innenfor Arbeiderpartiet og LO, både medlemmer av regjeringen og LOs ledelse. Videre refererte hun fortrolige samtaler med Stoltenberg. Gerd-Liv Valla skrev i forordet at det ble nødvendig å karakterisere Yssen på en negativ måte, fordi det var hun som var kjernen i saken, og det var hennes situasjon som arbeidstaker saken i stor grad dreide seg om i offentligheten^[47].Arbeiderpartiets partisekretær Martin Kolberg mente at «Vallas versjon av historien mangler ethvert fundament i virkeligheten»^[48].

I forbindelse med lanseringen av boken uttalte Valla at hun ikke angret på noe^[49].

Vallas bok utløste også kommentarer fra en som hadde vært blant hennes tilhengere. Lederen av Transportarbeiderforbundet, Per Østvold, som var blant Vallas sterke støttespillere, også en stund etter at Yssen-saken kom ut i mediene, skrev i en kommentarartikkel^[50] i Aftenposten at Vallas anseelse ble betydelig svekket som følge at den katastrofalt dårlige håndteringen av konflikten. «Den førte til dyp fortvilelse blant hennes tilhengere - og jeg var ennå blant dem. Og hennes manglende forståelse av alvoret i saken bidro nesten til opprørstilstander i deler av LO», skrev han. Videre: «Hennes personlige svakheter ble offentlig eie med Yssen-saken. Ingen kunne planlegge at det ble slik. Hun har sikkert fiender som benyttet anledningen til å hjelpe til. Jeg tror folk i Arbeiderpartiet lot være å hjelpe henne. Men det er helt på villspor å tro at det var en planlagt konspirasjon.» Østvold avsluttet med: «Valla falt for egne grep, og på grunn av alvorlige personlige feil. Og når anklagene kan dokumenteres, slik det er gjort i Fougner-utvalgets rapport, er det ikke en konspirasjon, men en tragedie».^[51]

[rediger] Torstein Tranøys bok

I slutten av november kom neste bok om saken, Vallas fall, av journalisten Torstein Tranøy. Han sammenfatter grunnene til at det gikk som det gikk med Gerd-Liv Valla gikk i tre punkter:^[52]

Gerd-Liv Valla ville vært LO-leder i dag dersom hun ikke hadde

1. håndtert de første dagene av mediedramaet så elendig.
2. hatt en lederstil som mange opplevde som krenkende og som gjorde henne sårbar for Yssens kritikk.
3. utviklet seg til et politisk problem for mektige krefter innen Arbeiderpartiets høyrefløy.

I en kommentar til boken sa Harald Stanghelle at boken nærmest er «et karakterdrap på Gerd-Liv Valla». Han beskriver henne som en sterk leder, som ble et problem for Arbeiderpartiet, men at det neppe er grunnlag for å si at det var noen konspirasjon mot Valla. Det passet Arbeiderpartiet svært godt at Valla ble felt. Stanghelle sa samtidig at boken «ikke alene kan representere den fulle og hele sannhet om Vallasaken, men med Tranøys bok, Fougnerrapporten og Gerd-Liv Vallas bok kan vi begynne å danne oss et bilde av saken» ^[53].

Flere sentrale personer i LOs ledelse, som ikke tidligere hadde uttalt seg offentlig, valgte også å fortelle sine historier til Tranøy. Det gjaldt LOs førstesekretær Ellen Stensrud og LO-sekretærene Rita Lekang, Trine Lise Sundnes samt hovedkasserer Bente N. Halvorsen. Det gikk frem at samtlige av de kvinnelige medlemmene av LO-ledelsen ville trukket seg hvis Valla hadde fortsatt som LO-leder. De fortalte at de følte seg ført bak lyset av Valla. Også administrasjonssjef Kine Smith Larsen og personlig rådgiver Beate Knudsen hadde bestemt seg for å slutte. I en pressemelding fra LO het det at de kvinnelige medlemmene av LO-ledelsen ville bidra til å gi et helhetlig bilde av historien.

LOs førstesekretær Ellen Stensrud kunne bl.a. fortelle om hvordan Valla hadde trakassert henne for møtefravær mens faren lå på dødsleiet, og gjentatte ganger oppfordret henne til å slutte i stillingen sin. En annen spesiell episode var i forbindelse med Stensruds 50-årsdag, der Valla hadde innkalt henne til møte og spurt hvorfor hun ikke var blitt invitert, for deretter å trekke frem Stensruds gjesteliste. Valla gav da uttrykk for at mange av gjestene i Stensruds 50-årsdag var skuffet over at Valla ikke var der, og at de egentlig deltok fordi de ville møte Valla.

Torstein Tranøy pekte i boken på det spesielle i at Valla i sine år som LO-leder hadde kommet i konflikt med den ene kvinnelige lederen etter den andre.

I en kommentar pekte VGs politiske redaktør Olav Versto på at «boken gir et ennå verre inntrykk av Valla enn det vi har sett tidligere, og den slår beina under flere av de påstandene hun kommer med i sin egen bok».^[54] Også politisk redaktør i Dagsavisen, Arne Strand, mente boken svekket Vallas sak: «Boken underbygger at det er mer i Fougnerutvalgets innstilling enn hun selv mener det er».

[rediger] Litteratur

I tillegg til de nevnte bøker, er Fougnerrapporten dessuten tilgjengelig på internett.^[55].

• Gerd-Liv Valla: Prosessen, Oslo: Cappelen, 2007.
• Torstein Tranøy: Vallas fall, Oslo: Forlaget Manifest, 2007.

[rediger] Referanser

[rediger] Eksterne lenker

• VGs samleside om saken
• "Valla-rapporten" i sin helhet