Cui bono
Cui bono («Hvis gavn?» eller mao. «hvem er dette godt for?») er et Latinsk idiom som brukes for å antyde at det finnes et skjult motiv, eller for å indikere at den ansvarlige part ikke er den det ser ut til å være.
Vanligvis brukes uttrykket for å antyde at en person eller gruppe som er skyldige i en forbrytelse kan finnes blant dem som tjener på forbrytelsen. Parten som tjener på dette er ikke alltid åpenlys, den skyldige kan ha forsøkt å henlede oppmerksomheten på en syndebukk.
Den romerske advokaten og statsmannen Marcus Tullius Cicero tilskrev opphavet til uttrykket cui bono til den romerske konsulen Lucius Cassius Longinus Ravilla.[1] I forsvarstalen Cicero framførte i år 80 f.v.t. for Roscius fra Ameria, lyktes det han å få han frikjent for fedremord hvor han var regnet som skyldig, ved å vise til hvem som ville tjene økonomisk på at Roscio ble henrettet.
 |
L. Cassius ille quem populus Romanus verissimum et sapientissimum iudicem putabat identidem in causis quaerere solebat 'cui bono' fuisset. Den berømte Lucius Cassius som det romerske folk pleide å regne som en ærlig og vis dommer, hadde for vane å spørre, igjen og igjen «hvem er dette godt for?» |
 |
Referanser [rediger]
- ^ Pro Roscio Amerino (latin)
Denne språkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. 
