Komparativ religion

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Komparativ religion er en faggren innenfor religionsvitenskapen som er opptatt av systematiske sammenligninger av doktriner, religiøse lærer og praksiser til verdens religioner. Generelt resulterer komparativ religionsforskning en dypere forståelse av de fundamentale filosofiske tankene i religionene innenfor etikk, metafysikk og naturen, og former for frelse. Studiet av slikt materiale er ment å gi en rikere og mer sofistikert forståelse av menneskelige trosforestillinger og religiøs praksis vedrørende det hellige, det overnaturlige, det åndelige, og det guddommelige.[1]

Innenfor fagfeltet komparativ religion er de fremste verdensreligionene generelt klassifisert som abrahamittiske religioner (jødedom, kristendom og islam), indiske religioner, og østasiatiske religioner.

Abrahamittiske religioner[rediger | rediger kilde]

I studiet av komparativ religion utgjør kategorien abrahamittiske religioner tre monoteistiske religioner; jødedom, kristendom, og islam, hvor Abraham (hebraisk: אַבְרָהָם; arabisk: إبراهيم) hevdes som en del av deres hellige historie. Andre religioner (som Bahá'í) som passer inn i denne beskrivelsen, er tidvis inkludert, men er ofte utelatt.[2]

Den opprinnelige troen på den Ene Guden til Abraham ble etter hvert dagens rabbanittisk jødedom. Kristne tror at kristendommen er oppfyllelsen og fortsettelsen av den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) som er jødenes Bibel. Kristne mener at Jesus (hebraisk: יֵשׁוּעַ er messias (Kristus) som ble forutsagt i den hebraiske Bibelen og tror at åpenbaringene i den etterfølgende Det nye testamente (den kristne Bibel) er basert på den guddommelige autoriteten til Jesus (som inkarnasjonen av Gud). Islam tror de nåværende jødiske og kristne skriftene har blitt korrupte over tid og ikke lenger er de opprinnelige guddommelige åpenbaringene som ble gitt til Moses, Jesus og andre profeter. For muslimer er Koranen den endelige og komplette åpenbaringen fra Gud (arabisk: الله Allah) og som tror den har blitt avslørt til Muhammad, som muslimer tror er islams siste profet.

Jødedom og kristendom er to nært beslektede abrahamittiske religioner som på en del måter er parallelle og på andre måter adskiller seg i teologi og praksis.

Den historiske vekselvirkningen mellom jødedommen og islam begynte på 600-tallet e.Kr. med opphavet og spredningen av islam. Det er mange felles aspekter mellom den eldre jødedommen og den senere islam, og etter hvert som islam utviklet seg, ble den gradvis den fremste religionen som sto nærmest jødedommen. I motsetningen til kristendommen, som oppsto fra vekselvirkningen mellom antikkens greske og hebraiske kulturer, er jødedommen meget lik islam i dens fundamentale religiøse ståsted, struktur, lover og praksis.[3] Det er mange tradisjoner innfor islam som har sin opprinnelse fra tradisjoner innenfor den hebraiske Bibelen eller fra postbibelske jødiske tradisjoner. Disse praksiser er kjent kollektivt som Isra'iliyat («av israelittene»).[4]

Den historiske vekselvirkning mellom kristendom og islam knytter grunnleggende ideer i kristendommen med lignende i islam. Sistnevnte aksepterer mange aspekter av kristendommen som en del av sin tro, skjønt med vesensforskjeller i tolkningene, og avviser andre aspekter. Islam tror at Koranen er den endelige åpenbaringen fra Gud og en fullførelse av alle tidligere åpenbaringer, inkludert Bibelen.

Indiske religioner[rediger | rediger kilde]

Indiske religioner refererer til et antall religioner som har sin opprinnelse på det indiske subkontinent. Blant disse er hinduisme, buddhisme, jainisme og sikhisme.

Buddhisme og moderne hinduisme er begge post-vediske religioner. Siddharta Gautama, det vil si Buddha, er nevnt som en avatar av Vishnu innenfor hinduismens puraniske tekster. En del hinduer tror at Buddha aksepterte og la til mange grunnsetninger fra hinduismen i sin lære, men buddhister er uenige og hevder at det var ingenting som er hinduisme på den tiden Buddha levde, «faktisk tok den til seg mange buddhistiske trekk som det er bortimot umulig å skille fra sistnevnte i middelalderen og senere hinduisme».[5] Framtredende hindureformatorer som Gandhi[6] og Vivekananda[7] Gandhi, som andre hinduer, trodde ikke at Buddha etablerte en ikke-hinduistisk tradisjon: «jeg anser ikke jainisme eller buddhisme som adskilt fra hinduisme».[8]

Taoistisk eller østasiatiske religioner[rediger | rediger kilde]

En taoistisk religion er en religion, eller en religiøs filosofi, som fokuserer på det østasiatiske konseptet tao («Vegen»). Det utgjør en stor gruppe av religioner, inkludert taoisme, konfucianisme, jeungsando, shintōisme, i-kuan tao, cheondoisme, chen tao og caodaisme. I store deler av Øst-Asia har buddhisme tatt til seg en del taoistiske trekk.

Tao kan forenklet bli sagt å være universitets strøm, eller kraften bak den naturlige orden. Det er antatt å være innflytelsen som beholder balansen i universitet og er assosiert med naturen grunnet en tro at naturen demonstrerer tao. Flyten av ch'i, som den eksistensens og handlingens vesentlige kraft, er sammenlignet med taos universale orden. Med tao er også en «riktig» holdning, moral og livsstil. Det er til sist knyttet til det komplekse konseptet de, eller bokstavelig «dyd» eller «kraft». De er det aktive uttrykket av tao.

Taoisme og ch'an-buddhisme har i århundrer hatt en gjensidig innflytelse på hverandre i Kina, Korea og Vietnam. Disse innflytelsene ble arvet av zen-buddhisme da ch'an-buddhisme kom til Japan og ble tilpasset som zen-buddhisme.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Human beings' relation to that which they regard as holy, sacred, spiritual, and divine» Encyclopædia Britannica (online, 2006), sitert etter What is Religion? Definitions and Quotes.
  2. ^ «Why Abrahamic?» Lubar Institute for the Study of the Abrahamic Religions at the University of Wisconsin
  3. ^ Rabbi David Rosen: Jewish-Muslim Relations, Past and Present (DOC), November 2003
  4. ^ Rabbi Justin Jaron Lewis: Islam and Judaism, oktober 2001
  5. ^ «Monasticism», Encyclopædia Britannica, 2007
  6. ^ Anand, Y.P.: Mahatma Gandhi and Buddhism (PDF), An Encounter with Buddhism. Sitat: «...owes on eternal debt of gratitude to that great teacher»
  7. ^ Vivekananda, Swami: «Ideal of Karma-Yogi» (essay). Sitat: «He is the ideal Karma-Yogi, acting entirely without motive, and the history of humanity shows him to have been the greatest man ever born; beyond compare the greatest combination of heart and brain that ever existed, the greatest soul-power that has ever been manifested.»
  8. ^ Terchek, Ronald J. (1998): Gandhi, Rowman & Littlefield Publishers, s. 17

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]