Qi (filosofi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Qi har også andre betydninger.

eller

Qi (eller ch'i i Wade-Giles translitterasjon, pinyin, fra japansk gjerne translitterert som ki, med de kinesiske skrifttegn eller ) er et sentralt begrep i det kinesiske taoistiske filosofisk-religiøse system, og generelt viktig i kinesisk medisin, filosofi og kunst. Ordet Qi kan bety luft, vann, damp eller ånde. Qi var sentralt allerede i den tradisjonelle kinesiske medisinens tidligste kilder, blant annet hos den mytologiske Huang Di (Den Gule Keiser).

Qi er en rytmisk energi som gjennomstrømmer og konstituerer ethvert levende vesen. I taoismen er energi og materie i virkeligheten av det samme – slik er alle mennesker qi.

Qi er en viktig del av den kinesiske kosmologi, og opptrer både materielt og immaterielt. Noe forenklet kan man si at qi er kinesernes kosmologi som "the big bang" er astronomenes kosmologi som "Gud" er de kristnes kosmologiske opphav.

Begrepet fant en renessanse under Song-dynastiets nykonfucianisme, og skulle deretter i perioder til å prege det kinesiske verdensbilde som del av det filosofiske begrepspar li og qi.

Qi er samtidig et grunnleggende begrep i kinesisk og medisin. Kraften strømmer gjennom alt som finnes, både organisk og uorganisk materiale. Den konstante luftstrømmen gjennom menneskekroppen når vi puster, oppfattes som en tydelig manifestasjon av qi. Så forbindes da også qi ofte med luft og pust. Det kinesiske skrifttegnet for qi gjengir egentlig et kombinasjonsbilde som betyr «damp fra kokende ris».

Videre er ideen om qi sentral innen kinesisk og japansk kampkunst.