Erik Emune

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Erik II Emune
Konge av Danmark
Erik Emune
Regjeringstid: 11341137
Født: ca. 1090
Død: 18. september 1137 (ca. 47 år), Urnehoved ved Ribe
Begravet: Ribe domkirke
Foreldre: Erik I av Danmark og ? (født utenfor ekteskap)
Ektefelle‍(r): Malmfrid Mstislavsdatter
Barn: Med Thunna:
Svein Grathe

Erik II Emune (født ca. 1090, død 1137) var konge av Danmark fra 1134 til sin død.

Han var frillesønn av Erik Eiegod og ble konge etter å ha drept konkurrentene Magnus den sterke og Harald Kesja.

Under et familiebesøk i Haraldsted ble Knud Lavard 7. januar 1131 drept av sin fetter, kong Nils' sin sønn Magnus den sterke, som så ham som en farlig konkurrent til tronen. Mordet utløset sinne hos Knud Lavards familie, venner og tilhengere. Knud Lavard hadde to halvbrødre, Harald Kesja og Erik Emune. Disse gikk i spissen i et opprør mot kong Nils. I løpet av de neste tre årene utkjempes hver sommer regelrette slag. Først ved Ribe, så ved Hals i Jylland og endelig i 1133 i slaget ved Værebro på Sjælland. Kong Nils og Magnus vant hver gang, og Erik måtte flykte til Norge. Sommeren etter gikk han i forbund med erkebiskop Asser i Lund og den tyske keiseren sendte en moderne rytterhær på 300 mann til Skåne. Andre pinsedag 1134 sto slaget ved Fodevig i det sydvestlige Skåne. Saxo har en meget dramatisk beskrivelse av slaget.

Etter den blodige danske borgerkrigen som kulminerte i slaget ved Fodevig ble seierherren Erik Emune hyllet som konge på Sankt Libers høyde ved Lund. Han tok Lund som sete og gjorde byen til Danmarks hovedstad.

Erik arbeidet for å få sin drepte halvbror Knud Lavard opphøyd til helgen, blant annet for å befeste slektens krav på tronen. Knud Lavards familie og tilhengere ønsket at han skulle begraves i Roskilde med pomp og prakt, men Erik Emune fikk igjennom at han skal gravlegges i Ringsted kirke. I nærheten grunnla Erik et kloster som skulle sørge for å fremskaffe de ønskede mirakler ved Knuds grav.

Der var store forventninger til den nye kongen. På Sjælland startet arbeidet med å nedskrive de lovene som senere ble til Den sjællandske lov. Erik forsøkte også å forsone de som tidligere hadde vært fiender.

I 1136 dro Erik Emune på korstog til ArkonaRügen. Paven hadde på denne tiden oppfordret de kristne fyrstene i Europa å bekjempe de vantro, og den enkleste måten å oppfylle pavens bud var å angripe de hedningene som bodde nærmest. Soldatene hadde kors på skjoldene og skjortene sine. Den nye roskildebiskop Eskild holdt avskjedsgudstjeneste. Erik Emune lot soldatene grave en kanal tvers over den smale landforbindelsen som forbandt Arkona med Rügen og en etterfølgende sjakt inn i krittklippen under borgen slik at festningens brønn ble tømt for vann. Det førte til at Arkona måtte overgi seg. De innbyggerne som frivillig lot seg døpe fikk alle en fin, ny dåpsskjorte.

Hjemme i Danmark gikk det mindre godt for Erik Emune og han fikk flere og flere fiender. På Sjælland gjorde biskop Eskild og stormannen Peder Bodilsøn opprør mot ham, og snart ulmet opprøret overalt. Han måtte avstå fra å dra til Arkona den følgende sommeren. Etter tre år på tronen var det over. Den 18. september 1137 ble Erik Emune drept under et tingmøte på Urnehoved ved Ribe av en mann som kaltes Sorteplov. Erik fikk tilnavnet Emune, som betyr «den evig minneverdige».

Erik Emune ligger begravet i Ribe domkirke.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stilling 2000, s. 169

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Stilling, Niels Peter (2000), Danmarks kirker, København: Politikens Forlag, ISBN 87-5676-059-0
       

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Nils 
Konge av Danmark
Etterfølger:
 Erik Lam