Erik Emune
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Erik II Emune Konge av Danmark |
|||
|---|---|---|---|
| Regjeringstid: | Danmark: 1134 - 1137 | ||
| Født: | ca. 1090, Danmark | ||
| Død: | 18. september 1137, Urnehoved ved Ribe | ||
| Foreldre: | Erik I av Danmark og ? (født utenfor ekteskap) | ||
| Ektefelle(r): | Malmfrid Mstislavsdatter | ||
| Barn: | Med Thunna: Svein Grathe |
||
Erik II Emune (ca 1090 - 1137) var konge av Danmark fra 1134 - 1137.
Han var frillesønn av Erik Eiegod, og ble konge etter å ha drept konkurrentene Magnus den sterke og Harald Kesja.
Under et familiebesøk i Haraldsted ble Knud Lavard 7. januar 1131 drept av sin fetter, kong Nils' sin sønn Magnus den sterke, som så ham som en farlig konkurrent til tronen. Mordet utløset sinne hos Knud Lavards familie, venner og tilhengere. Knud Lavard hadde to halvbrødre, Harald Kesja og Erik Emune. Disse gikk i spissen i et opprør mot kong Nils. I løpet av de neste tre årene utkjempes hver sommer regelrette slag. Først ved Ribe, så ved Hals i Jylland og endelig i 1133 i slaget ved Værebro på Sjælland. Kong Nils og Magnus vinner hver gang, og Erik må flykte til Norge. Sommeren etter går han i forbund med erkebiskop Asser i Lund og den tyske keiseren sendte en moderne rytterhær på 300 mann til Skåne. Den andre pinsedag 1134 står slaget ved Fodevig i det sydvestlige Skåne. Saxo har en meget dramatisk beskrivelse av slaget.
Etter den blodige danske borgerkrigen som kulminerte i slaget ved Fodevig ble seierherren Erik Emune hyllet som konge på Sankt Libers høyde ved Lund. Han tok Lund som sete og gjorde byen til Danmarks hovedstad.
Erik arbeidet for å få sin drepte halvbror Knud Lavard opphøyd til helgen, blant annet for å befeste slektens krav på tronen. Knud Lavards familie og tilhengere ønsket at han skulle begraves i Roskilde med pomp og prakt, men Erik Emune fikk igjennom at han skal gravlegges i Ringsted kirke. I nærheten grunnla Erik et kloster som skulle sørge for å fremskaffe de ønskede mirakler ved Knuds grav.
Der var store forventninger til den nye kongen. På Sjælland startet arbeidet med å nedskrive de lovene som senere ble til Den sjællandske lov. Erik forsøkte også å forsone de som tidligere hadde vært fiender.
I 1136 drar Erik Emune på korstog til Arkona på Rügen. Paven hadde på denne tiden oppfordret de kristne fyrstene i Europa å bekjempe de vantro, og den enkleste måten å oppfylle pavens bud var å angripe de hedninger som bodde nærmest. Soldatene hadde kors på skjoldene og skjortene sine. Den nye roskildebiskop Eskild holdt avskjedsgudstjeneste. Erik Emune lot soldatene grave en kanal tvers over den smale landforbindelsen som forbandt Arkona med Rügen og en etterfølgende sjakt inn i krittklippen under borgen slik at festningens brønn blir tømt for vann. Det førte til at Arkona måtte overgi seg. De innbyggerne som frivillig lot seg døpe fikk alle en fin, ny dåpsskjorte.
Hjemme i Danmark gikk det mindre godt for Erik Emune, og han fikk flere og flere fiender. På Sjælland gjør biskop Eskild og stormannen Peder Bodilsøn til opprør mot ham, og snart ulmer opprøret overalt. Han må avstå fra å dra til Arkona den følgende sommeren. Etter tre år på tronen er det over. Den 18. september 1137 blir Erik Emune drept under et tingmøte på Urnehoved ved Ribe av en mann som kalles Sorteplov. Erik får tilnavnet Emune, der betyr «den evig minneverdige».
[rediger] Eksterne lenker
| Forgjenger: Nils |
Konge av Danmark |
Etterfølger: Erik Lam |
