Magnus den sterke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Magnus den sterke

Magnus Nilsson, også kalt for Magnus den sterke (11061134) var en dansk kongssønn, sønn av kong Nils av Danmark, konge av Danmark 11041134, og Margret Fredskolla, eldste datter av Inge Stenkilsson den eldre av Sverige.

Margret hadde tidligere vært gift med den norske kongen Magnus Berrføtt. Sønnens navn kan være til minne om norskekongen som døde i et slag i Irland ettersom navnet ikke var vanlig i Danmark.

I 1129 ble Magnus gift med prinsesse Rikissa av Polen eller Richia Sventoslava (11061155), datter av Boleslav III av Polen og Salome av Berg. Sammen fikk de sønnen Knut, som var dansk medkonge 11461157 sammen Svein Grathe og Valdemar I den store. Deres andre sønn het Niels Magnussen.

Etter at Magnus døde giftet hun seg med storhertug Volodar av Minsk og med ham fikk hun i tillegg til to sønner, også datteren Sofia av Minsk som hennes halvbror Knut giftet bort til sin rival, den framtidige kong Valdemar I av Danmark. Hennes tredje ekteskap skjedde med enkekonge Sverker den eldre av Sverige, en tidligere vrival av hennes første ektemann. Kronikører har navngitt Sune Sik Sverkersson og Burislev Sverkersson som barn av dette ekteskapet.

Magnus krevde den svenske tronen da han fetter Inge II den yngre døde i 1125 ettersom han var den eldste barnebarn av kong Inge Stenkilsson den eldre. Gøtene valgte ham som konge, men sveaerne la ned veto ettersom vestgøtisk lov slo fast at det var svearne som hadde retten til å velge eller avsette en konge. Han er ikke nevnt i det vestgøtiske lovverket og rundt 1130 ble han forvist av Sverker den eldre.

Magnus den sterke sto for Danmarkshistoriens mest beryktede mord, en udåd som sendte Danmark ut i en borgerkrig, ved å myrde sin intetanende fetter Knud Lavard. I den påfølgende borgerkrigen ble han drept i slaget ved Fodevig i Skåne av tyske leiesoldater i 1134. Hans far kong Nils slapp unna, men ble drept av rasende borgere i Slesvig rett etter.

Hans sønn, Knut V kjempet om den danske tronen mot sin fetter, Svein Grathe. Hans legitime slekt døde ut med mordet på Knut V i 1157. Knuts illegitime sønn, Valdemar, erkebiskop av Bremen og biskop av Slesvig, døde i 1236.


Forgjenger:
 Ragnvald Knaphövde 
Konge av Sverige
Etterfølger:
 Sverker den eldre