Det armenske høylandet
Det armenske høylandet (armensk: Հայկական լեռնաշխարհ – Haykakan Lernachkharh, russisk: Армянское нагорье – Armjanskoje Nagorje) også kalt Det armenske platå, er et høyland i Transkaukasia, mellom Lille Kaukasus i nordøst og Taurusfjellene i sørvest.
Det dekker et totalt område på 400 000 km²,[1] og ligger på en gjennomsnittshøyde på mellom 1500 og 2000 meter. Det høyeste punktet er fjellet Ararat på 5 165 meter. Det er dannet av en blanding av lavaplatåer, vulkankjegler, og fjellkjeder formet gjennom folding og forkastning. Landskapet preges av fjellstepper og halvørkener. Det ligger flere innsjøer i tektoniske senkninger (Sevansjøen, Vansjøen og Urmiasjøen).
En stor del av Det armenske høylandet ligger i regionen Øst-Anatolia i Tyrkia, og det omfatter også det nordvestre Iran, hele Armenia, det sørlige Georgia og den vestlige delen av Aserbajdsjan. De østlige delene kalles også Det transkaukasiske høyland.[2]
Det armenske platå er kalt «Jernalderens episenter», ettersom det ser ut til å være her at framstilling av jern først begynte på slutten av det 2. årtusen f.Kr..[3]
På 1980-tallet ga utdanningsministeriet i Tyrkia ordre om at stedsnavn som kunne minne om de før-tyrkiske folkeslagene i Anatolia, som «Det armenske høylandet» (armenere) og «De pontiske fjellene» (pontiske grekere), skulle fjernes fra atlas i tyrkiske skoler. Den offisielle tyrkiske betegnelsen på Det armenske høylandet er som følge av dette «Det øst-anatoliske høyland».
[rediger] Galleri
-
Satellittbilde av Det armenske høyland.
-
Ved Khorvirap-klosteret foran Ararat.
-
Ararat, sett fra det omkringliggende høylandet.
[rediger] Referanser
- ^ «Armenian Highland.» Encyclopædia Britannica. 2007.
- ^ Clifford Embleton: Geomorphology of Europe (1984), s. 393.
- ^ S. K. Dikšit: Introduction to Archaeology (Moskva, 1960).
