Karl Radek

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Karl Radek

Karl Berngardovich Radek (russisk: Карл Бернга́рдович Ра́дек; født 1885, død 1939) var en polsk-russisk kommunistisk politiker. Radek sluttet seg til det russiske arbeiderpartiet i 1898 og det polsk-litauiske arbeiderpartiet i 1904, siden deler av Polen på dette tidspunktet var en del av det russiske imperiet. Under 1. verdenskrig oppholdt han seg i Sverige og Sveits, der han sluttet seg til bolsjevikene. I 1917 reiste han sammen med blant andre Lenin til Russland. De to neste årene befant han seg i Tyskland der han forsøkte å organisere den revolusjonære bevegelsen, før han i 1920 dro tilbake til Russland der han sluttet seg til Komintern.

Som Kominterns fremste ekspert på Tyskland fikk Radek mye av skylden for at det tyske revolusjonsforsøket mislyktes i 1923, og han ble året etter fjernet fra sine verv i Komintern. Politisk tilhørte han venstreopposisjonen, og tok i årene 192627 standpunkt for Den Forente Opposisjonen. Dette førte til at han ble ekskludert fra partiet i 1927. Han kapitulerte imidlertid og fikk partimedlemsskapet tilbake i 1930. Samme år ble han ansatt som utenriksredaktør i avisen Izvestija. Han var også involvert i utarbeidelsen av Sovjetunionens nye grunnlov, men før den var ferdig ble han arrestert anklaget for forræderi. I 1937 ble han i forbindelse med den andre Moskvaprosessen dømt til 10 års fengsel, og han døde to år senere som resultat av et slagsmål med en medfange. Radek ble rehabilitert i 1988.