Rehabilitering (Sovjetunionen)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Rehabilitering (russisk: реабилитация – reabilitatsija) var i Sovjetunionen, og i statene som oppsto etter Sovjetunionens fall, en gjenopprettelse til status som «frikjent» eller «ikke skyldig» av en person som under sovjettiden var blitt strafferettslig forfulgt uten grunn.

Masseamnesti for ofre for sovjetisk undertrykkelse startet etter Josef Stalins død i 1953. Til å begynne med medførte dette ikke noen form for frikjennelse, og de som fikk amnesti ble løslatt til internt eksil i fjerntliggende områder, uten rett til å vende tilbake til sitt opprinnelige bosted. Amnesti ble først benyttet for de som hadde fått en dom på maks 5 år og som var dømt etter paragrafer i den sovjetiske straffeloven som ikke var politiske (for eksempel ble barn av de som ble undertrykket på politisk grunnlag ofte straffeforfulgt som «antisosiale elementer», det vil si på samme grunnlag som prostituerte). Regulær frigivelse av politiske fanger fra arbeidsleirene i Gulag begynte i 1954. Slike frigivelser ble knyttet til rehabiliteringer i 1956, etter Khrusjtsjovs anklager mot stalinismen i sin tale Om personkulten og dens konsekvenser.

I de fleste tilfellene ble personene løslatt med begrunnelser som «intet straffbart forhold» og «basert på tidligere utilgjengelig informasjon». Noen ble løslatt på grunn av «mangel på bevis på skyld». Mange rehabiliteringer fant sted posthumt. I mange saker ble det også bare gitt amnesti, men ikke rehabilitering (spesielt de som var anklaget for å «tilhøre den trotskistiske opposisjonen»).

Både Russland og Ukraina[1] har vedtatt lover som gir grunnlag for fortsatt rehabilitering av ofre for politisk undertrykkelse.

Referanser [rediger]

Se også [rediger]

Litteratur [rediger]

  • Adler, N. The Gulag Survivor: Beyond the Soviet System. New Brunswick, USA/London: Transaction Publishers, 2002.
  • Iakovlev, A. (red.) Reabilitatsiia: politicheskie protsessy 30-50-kh godov. Moskva: Politizdat, 1991.
  • Smith, K. Remembering Stalin’s Victims: Popular Memory and the End of the USSR. Cornell University Press, 1996.