Erling Falk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Grava til Erling Falk på Vestre gravlund i Oslo

Erling Falk (født 12. august 1887Hemnesberget, død 1. august 1940) var en norsk forretningsmann og politiker.

Falk gikk på skole i Trondheim (1901), Mosjøen (1903) og videregående i Stavanger (1905) før han flyttet til Duluth i Minnesota i 1907. I USA hadde han varierte former for arbeid og kortvarige studier, deriblant landoppmåler i Montana og regnskapsfører for Industrial Workers of the World (IWW) i Chicago.

I 1918 flyttet han tilbake til Norge, og etablerte Mot Dag, et radikalt forbund utgått fra universitetsmiljøet som frem til 1925 var tilknyttet Arbeiderpartiet og i årene 192729 var tilknyttet Norges Kommunistiske Parti.

Falk skrev i de 15 årene han styrte gruppen to bøker, som begge utkom i 1925. Den ene het Racerne, den andre Utviklingslæren. Boken Racerne var grunnlaget for Falks politiske indoktrinering og var preget av samtidens raseteorier, eugenikk og rasehygiene med røtter i Herbert Spencers teorier om «survival of the fittest»: Raser og enkeltmennesker med defekter ville i henhold til dette syn bli sjaltet ut av utviklingens eller konkurransens harde lov.

I 1928 deltok han på Kominterns verdenskongress i Moskva. Han oversatte Karl MarxDas Kapital til norsk, og skrev boka Hvad er marxisme? i 1936.

Samme år ble Mot Dag nedlagt, kort tid etter at Falk selv hadde meldt seg ut, og i motsetning til de fleste medlemmene ble han stående utenfor Arbeiderpartiet. Vinteren 1934-35 ble Falk syk, og han døde 53 år gammel i Stockholm av hjernesvulst.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]