Optisk telegraf

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Diagram som viser Chappes system
Optisk telegraf ved Ålesund Museum.
Kopi av gammel optisk telegraf ved Tekniska Museet i Stockholm. Kaknästornet i bakgrunnen.

Optisk telegraf er en mekanisk forgjenger for dagens telekommunikasjonssystem og ble oppfunnet i 1792 av franskmannen Claude Chappe.[1]

De optiske telegrafstasjonene ble plassert på steder der man hadde fri sikt til neste stasjon, for eksempel på høyder i skjærgården. Hver stasjon var et ledd i en kjede og en melding ble gjentatt fra stasjon til stasjon inntil den nådde sluttstasjonen og mottakeren kunne hente den der. I en rekke europeiske land ble det opprettet optiske telegraflinjer, som tjente både sivile og militære formål. I Sverige var det blant annet en optisk telegraflinje som gikk tvers over landet, fra Göteborg til Stockholm.

Klaffetelegrafen[rediger | rediger kilde]

Etter Chappes opprinnelige oppfinnelse ble det utviklet en rekke varianter av optiske telegrafsystemer. Ett av disse ble utviklet av svensken Abraham Niclas Edelcrantz i 1794. Den besto av en mast med ti jernplater. Hver klaff kunne stilles enten horisontalt eller vertikalt. Ti klaffer med to posisjoner hver gir mulighet for 2exp10 = 1024 forskjellige koder som var listet som meldinger i en kodebok. En kunne også angi at en skulle sende bokstaver for bokstav og dermed hele meldinger med fri tekst. Under gode værforhold kunne en melding bli sendt over 200 km på 20 minutter.[2] Klaffetelegrafen fikk stor betydning under Napoleonskrigene. Tegningen

Et tilsvarende system med bare 6 klaffer ble tatt i bruk for militære formål i Norge etter flåterenet i 1807, da faren for krig med både Storbritannia og Sverige truet. Med tre mulige stillinger for hver klaff – oppover, vannrett (usynlig) eller nedover – kunne det sendes 229 ulike signaler, som kunne forstås som bokstaver, tall eller kodete meldinger etter en kodeliste. Den første telegraflinjen anlagt fra Christiania til Fredrikstad i 1808 er vist på kartet nedenfor, tegnet i 1807 av offiserene Juell og Gløersen, som utviklet det norske systemet. Den ble senere ført videre til Halden og Hvaler, og vestover til Kristiansand og Bergen og videre nordover. Klaffetelegafen ble avviklet i Norge etter 1814, men var i bruk i Sverige helt til 1881.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rafto 1955, s. 19
  2. ^ Rafto 1955, s. 20

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Eckart Roloff: Claude Chappe: Ein Abbé macht den Nachrichten Flügel und erfindet die optische Telegrafie - Revolution! In: Eckart Roloff: Göttliche Geistesblitze. Pfarrer und Priester als Erfinder und Entdecker. Forlag Wiley-VCH, Weinheim 2010. s. 221-234, ISBN 978-3-527-32578-8. 2. utgave 2012 (Paperback), ISBN 978-3-527-32864-2 (tysk)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]