Adam Ludwig Lewenhaupt

Adam Ludwig Lewenhaupt
Adam Ludvig Lewenhaupt (1659–1719)
Født		Adam Ludwig Lewenhaupt 15. april 1659 København
Død		12. februar 1719 Moskva
Beskjeftigelse		Jurist, militært personell
Utdannet ved		Uppsala universitet Lunds universitet Universität Rostock Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg
Far		Ludvig Wierich Lewenhaupt
Mor		Gräfin Charlotte Susanna von Hohenlohe
Søsken		Carl Julius Lewenhaupt Gustaf Fredrik Lewenhaupt
Barn		Fredrika Henrietta Albertina Anna Maria Lewenhaupt
Nasjonalitet		Sverige
Gravlagt		Riddarholmskyrkan
Troskap		Bayern Østerrike  Sverige
Våpenart		Infanteri
Tjenestetid		1684–1709
Militær grad		General
Deltok i		Niårskrigen Den store nordiske krig *Slaget ved Jakobstadt 1704 *Slaget ved Gemauerthof 1705 *Slaget ved Lesnaja 1708 *Slaget ved Poltava 1709 *Kapitulasjonen ved Perevolotsjna 1709
Adam Ludwig Lewenhaupt på Commons

Adam Ludwig Lewenhaupt (født 15. april 1659, død 12. februar 1719) var en svensk general og greve.

Lewenhaupt mistet sin foreldre da han var ni år, men vokste opp hos Per Brahe d.y.. Han ble utdannet ved Lunds universitet og i Uppsala. Han skulle egentlig bli diplomat men gikk i stedet inn i det militære. Han tjenestegjorde i utlandet i noen år, før han vendte tilbake til Sverige.

Da den store nordiske krig brøt ut, ble han satt til å ledet et nyformet infanteriregiment. Han var en av de få svenske kommandantene som hadde suksess mot de russiske styrkene i det området, mens Karl XII førte krig i Polen og Sachsen. I 1704 vant han slaget ved Jakobstadt og året etter vant han slaget ved Gemauerthof og ble da utnevnt til guvernør i Riga.

I 1708 ble han beordret til å marsjere østover med en forsyningskolonne for å støtte opp under Karl XIIs invasjon av Russland. Dette førte til at han ledet de svenske styrkene i slaget ved Lesnaja samme år, hvor han ble slått og måtte forlate forsyningene. Året etter var han igjen ved kongen hær, og Lewenhaupt ledet infanteriet under det katastrofale slaget ved Poltava og senere sto han for kapitulasjonen ved Perevolotsjna noen dager etter. Han døde i russisk krigsfangenskap i 1719, og Karl XII gjorde ingen forsøk på å få ham frigitt.