Tighina

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Plassering i Moldova
Fra den tyrkiske festningen ved byen
Cetatea Tighina.JPG

Tighina (russisk: Bendery (Бендеры), tyrkisk Bender) er en by i Moldova. Tighina er det gamle rumenske navnet, i moldoviske tekster brukes både Bender og Tighina.

Den første bosetningen på stedet, hvor elvene Dniester og Bâc renner sammen, oppsto i det 2. århundre. Den har siden vokst gradvis, og gjennom tidene blitt styrt av Kiev, Moldavia, Genova, Det osmanske riket, Russland og Romania.

Stefan cel Mare grunnla en festning på stedet på begynnelsen av det 16. århundre. I 1538 tok Suleiman I festningen, og gav den det tyrkiske navnet Bender.

Karl XII av Sverige søkte tilflukt rett utenfor byen etter nederlaget ved Poltava, sammen med kosakkenes leder Ivan Stepanovich Mazepa. Ettersom man under enevoldstiden i Sverige definerte hovedstaden som det stedet hvor kongen hadde sitt hoff og arkiv, lå Sveriges hovedstad i flere år på sletten utenfor Bender. Tyrkerne nektet ham å reise videre, for å utnytte ham i det politiske spillet i Sentral-Europa. I 1713 ble det utkjempet en mindre trefning mellom karolingerne og tyrkerne, kjent som sammenstøtet i Bender.

Under Den russisk-tyrkiske krig (1806-1812) falt byen til russerne, og forble på russiske hender inntil Sovjetunionens kollaps. Mesteparten av kampene i Transnistriakrigen stod i og ved Tighina. Byen kontrolleres av myndighetene i Transnistria, selv om den ligger på vestsida av Dniester.