Thanksgiving

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jean Leon Gerome Ferris' romantiske maleri «Den første thanksgiving» viser pilegrimsfedrenes første høsttakkefest i USA i 1621 der de religiøse nybyggerne deler høstens avlinger med indianerne.
Thanksgiving er den største høytiden i dagens USA. Bildet viser president George W. Bush i 2006 som ifølge en årviss tradisjon i Det hvite hus benåder en kalkun dagen før Thanskgiving-torsdagen i november, en familiehøytid da det er vanlig å servere kalkun.

Thanksgiving eller Thanksgiving Day, engelsk for «takksigelsesdag», er en årlig høytids- og festdag som feires flere steder i verden av forskjellige grunner. I Canada heter den Thanksgiving Dayengelsk og Action de grâcefransk.

Thanksgiving i USA[rediger | rediger kilde]

I USA feires Thanksgiving den fjerde torsdagen i november. Thankgivingshelgen, Thanksgiving Holiday, varer i fire dager, det vil si fra torsdag til søndag. Vanlig markering er å spise thanksgiving-middag sammen med familie og slekt, der hovedretten vanligvis er fylt kalkun, yams (søtpotet) og gelé av tranebær, samt gresskarpai til dessert. Helgen preges av stor utfart i trafikken, men foregår ellers fredelig. Helgen innleder også den omfattende julehandelen.

Opprinnelsen til den amerikanske feiringa begynte med pilegrimsfedrenes første høsttakkefest i 1621. Hele 46 medlemmer av kolonien omkom den første strenge vinteren, men takket være gode råd fra indianeren Squanto, som snakket engelsk etter å ha bodd flere år i London, fikk de en fin maisavling på de 80 målene de hadde plantet. De engelske nybyggerne takket Gud for naturens gaver, ifølge tradisjonen sammen med indianerne. Menyen dengang var likevel ikke som i dag: Gresskar ble nok spist, men ikke i pai, for man manglet kveg og hadde derfor ingen melkeprodukter. Og all villfugl ble kalt turkey av nybyggerne, så det er ikke sikkert at det var kalkun de hadde fanget.[1]

Noen sammenhengende tradisjon fra 1621 er det heller ikke snakk om. Den neste takkefesten ble holdt etter tørkesommeren 1623, og da ble det invitert en del vennligsinnede indianere. Så var det ingen takkefest før i 1676, 53 år senere. Først i 1777 ble det en felles feiring av Thanksgiving i alle tretten koloniene, og den gjaldt seieren over britene ved Saratoga.[2]

Det var imidlertid først da president Abraham Lincoln i 1863 innførte Thanksgiving som nasjonal fridag at feiringen fikk det omfanget og posisjonen den har i dagens USA. Franklin D. Roosevelt prøvde å skyve feiringen frem en uke i 1941 for å forlenge sesongen for julehandel, men dette vakte et slikt ramaskrik at Kongressen erklærte Thanksgiving for nasjonal helligdag fjerde torsdag i november. Feiringen har etterhvert mistet sitt religiøse innhold, men er den eneste felles fridagen for hele landet og den viktigste høytidsdagen, større enn både julen og den opprinnelig hedenske halloween-festen. Thanksgiving blir likevel fremdeles betraktet som et uttrykk for takknemlighet for høstens avlinger og livets gaver.

Thanksgiving Day / L'action de grâce i Canada[rediger | rediger kilde]

Den første Thanksgiving i Nord-Amerika var i Canada, og ikke i USA som mange tror. I Canada, hvor avlingen vanligvis høstes tidligere på året, feires dagen den andre mandagen i oktober. Martin Frobisher skal ha feiret høsttakkefest på Newfoundland (Canada) i 1535 og Samuel de Champlain (The Order of Good Cheer/L'Ordre de bons temps) i 1604. Begrunnelsen for feiringen i Canada er takknemlighet for en god avling, og dagen er velsignet av kongefamilien, ikke som i De forente stater hvor dagen er ment å markere forholdet mellom indianere og pilegrimer.

Thanksgiving i andre land[rediger | rediger kilde]

Thanksgiving feires i 16 land verden rundt, og ikke bare i USA.

I Brasil begynte feiringa da den brasilianske ambassadør i USA i 1947 ble invitert til Thanksgiving-feiringen i National Cathedral i Washington. Han likte idéen og tok den med til Brasil. Siden den tiden har Brasil feiret Thanksgiving.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ole Moen: USA – annerledeslandet i vest (s. 25-26), forlaget Cappelen, Oslo 2008, ISBN 82-02-23844-7
  2. ^ Ole Moen: USA – annerledeslandet i vest (s. 26)
StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.