Ploiditet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ploiditet vil si antallet kromosomoppsetninger man finner i en cellekjerne.

En celle som har bare én kromosomoppsetning kaller man derfor haploid, en med to oppsetninger kaller man diploid (2n), og en med flere oppsetninger kaller man polyploid. En slik celle kan for eksempel være triploid (3n) eller tetraploid (4n). Man bruker ofte Xn som symbol på kromosomtallet, der X byttes ut med et tall. Diploide celler er da 2n, mens haploide er n.

Hos mennesket er det i de fleste celler to kromosomoppsetninger på hver 23 kromosomer, samt en kopi av hver enkelt av disse og til sammen 46 kromosomer. Unntaket er kjønnscellene, eksempelvis sædcellen hos mannen og eggcellen hos kvinnen, som har bare en kromosomoppsetning. Disse har gjennomgått meiose, en spesiell form for celledeling, og har kun én igjen av hvert av de 23 ulik kromosomene. Man sier da at de er haploide. Disse må smelte sammen med en annen kjønnscelle før de kan gjenoppta celledeling. Mennesket er en diploid organisme, siden kroppscellene er diploide og bare sædcellene og eggcellene er haploide.

Flere planter er polyploide, blant annet de hvetesortene vi bruker i dag, som ofte er heksaploide(6n).

Se også[rediger | rediger kilde]