Type (biologi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Type betegner i biologisk nomenklatur grunnlaget for beskrivelsen av et takson. Avhengig av den aktuelle nomenklaturkoden kan typen være et eksemplar, en illustrasjon, eller et takson.

Det er noen nyanser i bruken av begrepet type mellom zoologi og botanikk. En må også merke seg at ordet ikke innebærer at typen er «typisk» for taksonet. Typearten for ekte rever (Vulpes) er for eksempel rødrev (V. vulpes), som er den største, og kanskje minst typiske arten i slekten.

Typer i zoologi[rediger | rediger kilde]

Glansvingen Jamides elioti
1 og 2 er over- og undersiden av holotypen, 3 og 4 er en paratype
Typeeksemplaret (YPM 3000) til den utdødde skilpadden Archelon ischyros oppbevares ved Yale University

I zoologisk nomenklatur er typen for arter og underarter et eksemplar. Typen for taks med høyere rang enn art er et takson med lavere rang enn taksonet som beskrives.

Når biologer beskriver en ny art eller underart, undersøker de så mange eksemplarer som mulig. Den zoologiske nomenklaturkoden krever likevel at når en ny art beskrives, så skal ett, og bare ett, eksemplar defineres som type for arten.

Eksemplaret som brukes som type i den originale beskrivelsen kalles holotype. Konserverte typer oppbevares i samlingene til naturvitenskapelige museer, så andre forskere kan undersøke dem. Artsbeskrivelsen skal inneholde opplysninger om hvor holotypen er oppbevart, og det oppgis et referansenummer for at det skal være mulig å finne igjen eksemplaret i samlingene.

Definisjoner[rediger | rediger kilde]

  • Typeeksemplar – et individ, eller fossil som definerer en art. (ikke formelt definert)
  • Typelokalitet – det geografiske stedet der typeeksemplaret ble funnet.
  • Typeart – en art som definerer en slekt.
  • Typeslekt – en slekt som definerer en familie.
  • Typeserie – alle eksemplarene som ble brukt i beskrivelsen.
  • Isotype – en del, eller prøve fra holotypen (for eksempel en avlegger fra en plante eller en blodprøve fra et dyr).
  • Paratype – et eksemplar fra typeserien, som ikke ble brukt til holotype.
  • Neotype – et eksemplar som seinere er blitt valgt til type, fordi holotypen er ødelagt, eller forsvunnet, eller fordi den originale beskrivelsen ikke definerte en holotype.
  • Syntype – et eksemplar som ble nevnt i en beskrivelse der det ikke ble definert en holotype.
  • Lektotype – en syntype som seinere er definert som type for et takson.
  • Paralektotype – et av de resterende eksemplarene fra en serie med syntyper etter at en lektotype er valgt.
  • Allotype – en paratype som har motsatt kjønn av holotypen. (ikke formelt definert, ordet har også en annen betydning)

Typer i botanikk[rediger | rediger kilde]

Holotypen (M.Martin 1231bis) til kannebæreren Nepenthes bokorensis oppbevares ved Muséum national d'histoire naturelle

I botanikken er en type enten et eksemplar, eller en illustrasjon. Dette skyldes at det tidligere var vanskelig å oppbevare og transportere tørkede planter. Det var derfor ofte bedre å bruke en illustrasjon som type. For taksa publisert etter 1. januar 1958 skal illustrasjoner ikke brukes som type.

Bare arter, og taksa med lavere rang enn art, kan ha egne typer. Slekter har samme type som en av artene i slekten, og familier har samme type som en av slektene i familiene. Begrepene typeart og typeslekt er ikke definert i nomenklaturkoden, men brukes likevel uformelt.