Rolf Nordhagen (botaniker)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Rolf Nordhagen (født 21. oktober 1894 i Kristiania, død 8. mars 1979 i Oslo) var en norsk botaniker, kjent for sine studier med Gunvor Knaben (1911–1993) om hvordan islandsvalmue bare måtte ha overlevd istidene (se overvintringsteorien).[1][2]

Etter examen artium fra Kristiania katedralskole 1912 og cand.real. 1918 fra Det Kongelige Frederiks Universitet. Nordhagen var ansatt som assistent ved Arboretet og Botanisk hage ved Bergens museum fra 1915, men gikk i 1920 over i en stipendiatstilling og kunne allerede i 1922 innkassere en dr.philos. på en avhandling om Kalktufstudier i Gudbrandsdalen. Etter ett år i 1925 ved Norges landbrukshøgskoleÅs som lærer, var han tilbake i Bergen og virket tjue år som professor i systematisk botanikk og plantegeografi, samt bestyrer for Botanisk hage ved Bergens museum. Efter den andre verdenskrig hadde avsluttet flyttet han med familien til Oslo som professor og bestyrer for både Botanisk hage og Botanisk museum ved Universitetet i Oslo. Han gikk av i 1964, men hadde da reist meget og skrevet derfra, blant annet til Marokko i 1923 og 1926.

Han var sønn av grafikeren Johan Nordhagen (1856–1956) og Christine Magdalene Johansen (1858–1933). Rolfs bror var Olaf Nordhagen (1883–1925), arkitekten som stod for restaureringen av Nidarosdomen, men det året Olaf døde ble Rolf gift i Oslo med Elisabeth Marie (Monna) Myhre (1900–1979), og i 1929 fikk de sønnen Per Jonas Nordhagen (1929) som også ble kunsthistoriker, mens Rolf Nordhagen jr. (1927–2013) ble fysiker og professor i informatikk.[3]

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Premier[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]