Nevron

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Skjematisk oversikt over et typisk utseende nevron

Nevroner, eller nerveceller er en anatomisk-histologisk betegnelse på celler i nervesystemet. Hos virveldyr finner man nevroner både i sentralnervesystemet (hjerne og ryggmarg) og i det perifere nervesystemet (forhorns-ganglia). Nervecellen har en cellekropp som inneholder cellekjernen, dendritter som tar imot signaler og aksoner sender signalene videre. Nervecellene får hjelp av gliaceller som danner myelin. Myelinet ligger rundt aksonet og får de elektriske impulsene til å gå fortere. Med myelin kan nerveimpulsen bevege seg i opptil 120 m/s, mens den uten myelin kun kan oppnå en hastighet på 2 m/s. Aksonet kan være over 1 meter langt. Disse aksonene finnes i ryggraden sammen med flere andre nerveceller buntet sammen til en nervestreng.

Virveldyr har to typer nerveceller i kroppen; motoriske og sensoriske.

De sensoriske nervecellene (afferente nerveceller) svarer på stimulering som kommer utenfra, for eksempel varme, smerte, farge og lukt. Vi har store mengder sensoriske nerveceller i sansene våre; i øynene, på huden, i nesen, i munnen osv. De sensoriske nervecellene sender et hemmende eller fremmende signal inn til sentralnervesystemet. I ryggmargen sitter det også sensoriske nerveutløpere, som har kontakt med bakre del av ryggmargen. Her sitter det en sensorisk bakhorncelle.

De motoriske nervecellene sitter på forsiden, derav navnet motorisk forhorncelle (motonevron). De motoriske nervecellene virker på en måte motsatt av de sensoriske. I stedet for å ta i mot signal, sender de ut et signal. Dette som oftest i følge av et sensorisk nervesignal som har kommet inn først.

Når nervecellen mottar signaler fra en annen nervecelle sender den de videre gjennom aksonene. Aksonene er ikke i direkte kontakt med dendrittene, men er adskilt fra hverandre ved et smalt mellomrom kalt synaptisk spalte. I enden av aksonet ligger det vesikler med transmitterstoffer. Når de elektriske impulsene kommer til enden av aksonet, slippes transmitterstoffene ut i den synaptiske spalten. Der tas de imot av mottakere på den andre siden av spalten. Mottakerne tilhører enten dendritter på en annen nervecelle eller en muskelcelle. Nervecellen vil sende signalet videre, mens muskelcellen vil gjøre det signalet ber den om.

anatomistubbDenne anatomirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.