Nevron

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Skjematisk oversikt over et typisk utseende nevron

Nevroner, eller nerveceller er en anatomisk-histologisk betegnelse på celler i nervesystemet. Hos virveldyr finner man nevroner både i sentralnervesystemet (hjerne og ryggmarg) og i det perifere nervesystemet (forhorns-ganglia). Nervecellen har en cellekropp som inneholder cellekjerna, dendrittene tar imot signal og aksonene sender de. Nervecellene har hjelpeceller (myelin), myelinet ligg rundt aksonet som får de elektriske impulsene til å gå fortere. Uten myelin går de bare få m/s, men med går de 100 m/s. Aksonet kan være over 1m lang, disse går i ryggraden med flere nerveceller (nervestreng).

Virveldyr har to typer nerveceller i kroppen; motoriske og sensoriske. Forskjellen mellom disse to typene celler er store, men enkle å forstå.

De sensoriske nervecellene (afferente nerveceller) svarer på stimulering som kommer utenfra, f.eks. varme, smerte, farge , lukt osv. Vi har store deler sensoriske nerveceller i sansene våre; i øynene, på huden, i nesen, munnen osv. De sensoriske nervecellene sender et hemmende eller fremmende signal inn til sentralnervesystemet. I ryggmargen sitter det også sensoriske nerveutløpere, som har kontakt med bakre del av ryggmargen. Her sitter det en sensorisk bakhorncelle.

De motoriske nervecellene sitter på forsiden, derav navnet motorisk forhorncelle (motonevron). De motoriske nervecellene virker på en måte motsatt av de sensoriske. I stedet for å ta i mot signal, sender de ut et signal. Dette som oftest i følge av et sensorisk nervesignal som har kommet inn først.

Når nervecellen mottar signaler fra en annen nervecelle sender den de videre gjennom aksonene. Aksonene er ikke i direkte kontakt med dendrittene, men er adskilt fra hverandre ved et smalt mellomrom kalt synaptisk spalte. I enden av aksonet ligger det blærer med transmitterstoffer. Når de elektriske impulsene kommer til enden av aksonet, slippes transmitterstoffene ut i den synaptiske spalten. Der mottas de av mottakere på dendritten på den andre siden av spalten. Når den andre nervecellen har mottatt signalet sender den det videre, men det trenger nødvendigvis ikke være en nervecelle. Det kan også være en muskel. Når denne muskelen mottar beskjeden fra nervecellen, gjør den som den er fortalt.

anatomistubbDenne anatomirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.