Flyttall

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Flyttall er en måte å representere reelle tall med et fast antall biter i en datamaskin. Navnet kommer av at kommaet ikke har noen fast plass, det vil si at det ikke er noe fast antall sifre før og etter. Man kan si at for små tall kan kommaet «flyte» framover slik at man får plass til flere sifre bak, og motsatt for store tall.

Et flyttall består av en mantisse (m) og en eksponent (e). Mantissen vil være et tall større eller lik 1, men mindre enn 2. Tallverdien flyttallet representerer vil da være gitt ved formelen m × 2e. Antall biter som brukes til å lagre mantissen avgjør antall signifikante sifre i tallet, og dermed nøyaktigheten. Antall biter som brukes til lagring av eksponenten avgjør hvor store og små tall som kan representeres.

Antallet flyttallsoperasjoner en datamaskin kan uføre i løpet av et sekund (FLOPS), er et viktig mål for datamaskiner i mange sammenhenger.

Standarder[rediger | rediger kilde]

Opp gjennom historien har det blitt utviklet mange måter å lagre flyttall på, men IEEE 754-standarden har etterhvert blitt ganske dominerende. Denne standarden definerer to datatyper, kalt single precision (enkel presisjon) og double precision (dobbel presisjon). Førstnevnte er på totalt 32 biter, mens sistnevnte er på 64 biter og kan både representere større tall og flere signifikante sifre. I tillegg til vanlige tall kan de også representere uendelig store tall og spesielle verdier som signaliserer at en regneoperasjon ikke har noe svar (slik som 0 delt på 0).

Bruk[rediger | rediger kilde]

Flyttall brukes i programmer hvor man trenger å representere reelle tall, fra vitenskapelige simuleringer til vanlige PC-programmer.

Den begrensede nøyaktigheten i flyttall gjør likevel at de er uegnet i enkelte sammenhenger. Med flyttall kan man for eksempel oppleve at 1000000 + 0,1 = 1000000. Dette er noe man må være klar over når man jobber med flyttall.

Eksempler på alternativer til flyttall er tall med fast kommaplass og BCD.