Kryptering
Kryptering er det å omforme data slik at informasjonen de inneholder ikke uten videre kan leses av en utenforståande tredjepart. Kryptering kan være viktig innen krigføring og etterretning, men stadig mer også i hverdagslivet hvor det hindrer sensitiv elektronisk informasjon fra å havne hos feil person. Kryptering er en del av faget kryptografi.
Det finnes mange måter å skjule innhold i meldinger på. En kan omforme teksten ved hjelp av mediet som man bruker til å overføre meldingen, omforme meldingen til nye tegn eller koder som ikke uten videre kan leses, eller skjule at det i det hele tatt dreier seg om en melding. Det er blitt utviklet mange tabeller, system og digitale innretninger som kan brukes til å kryptere.
Metoder[rediger | rediger kilde]
Krypteringsmåtar som er kjente fra antikken er blant annet skytale, stokker med lik diameter som en tvunnet lærstrimler rundt og skrevet meldinger på. Meldingene kunne bare leses og autentiseres av den som hadde en stokk med samme diameter.
Steganografi[rediger | rediger kilde]
Steganografi går ut på å skjule selve meldingen fra utenforstående. Eksempel på dette er blant annet å skrive inn en viktig melding i treet på en vokstavle og deretter fylle denne med voks og skrive en uskyldig melding oppå. En annen måte, skildret av Herodot, gikk ut på å tatovere informasjon på hodet til en barbert slave og deretter la håret vokse ut før han ble sendt av sted med meldingen. Usynlig blekk er en annen måte å skjule en melding på for andre enn de som vet at meldingen er der og kan få henne synlig.
Meldinger kan gjemmes i klartekst hvor bare visse bokstaver utgjør den hemmelige meldingen. En form for dette blir kalt null-chiffer. Krypteringen kan gå ut på at bare første- eller sistebokstaven i hvert ord danner meldingen, eller man kan ha et mer komplisert system som å bruke første bokstav i første ord, andre bokstav i andre og så videre. I Bacon-chiffer bruker man ulike skrifttyper (som vanlig og kursiv) til å skjule en melding i klårtekst.
Transposisjon[rediger | rediger kilde]
En utbredt krypteringsmåte er transposisjon, der skriftsymbol blir byttet ut med andre etter et visst mønster. Den såkalte Cæsar-koden bytter ut hver bokstav i et alfabet med en bokstav på en fast annen plass i alfabetet, for eksempel tre plasser etter. Denne metoden skal ha blitt brukt av Cæsar og Augustus. I den hebraiske krypteringa atbash, som blant annet er brukt i Jeremias bok, bytter man ut klartekst-bokstaver med den motsvarende bokstav i alfabetet snudd baklengs. I en metode skildret i det indiske oldtidsverket Kamasutra lager man tilfeldige par av bokstaver og bytter disse ut med hverandre når man krypterer.[1][2]
Ved en mer komplisert form for transposisjon kan man følge flere ulike transponeringsregler i én melding. Denne metoden ble utviklet i middelalderen og brukt helt frem til 1900-tallet. Metoden er blant annet kjent som polyalfabetisk chiffer, Vigenère-chifferet eller le chiffre indéchiffrable ('den udechiffrerbare koden').
Bytte av regler kan følge et tidligere fastlagt mønster, følge et nøkkelord, en viss bok eller en engangsnøkkel, eller bruke mekaniske innretninger. En chifferdisk utviklet av Leon Battista Alberti brukte to runde metalldisker med alfabet rundt kantene som kunne dreies i forhold til hverandre for å gi ulike transposisjoner. En elektro-mekanisk versjon av denne maskinen, en rotormaskin, ble utviklet på 1900-tallet og ble brukt i krypteringsmaskinar som Enigma og Lorenz.
Substitusjon[rediger | rediger kilde]
Substitusjon går ut på bruke andre tegn enn vanlige bokstaver til å lage den krypterte meldingen. Bokstaver eller andre enheter i klarteksten blir byttet ut med visse symbol. Maria Stuart brukte et symbolsystem kombinert med særskilte kodeord på 1500-tallet. Frimurerchiffer som erstattet bokstaver med symbol fra ulike rutesystem ble brukt av frimurere på 1700-tallet.[3][4]
Asymmetrisk kryptering[rediger | rediger kilde]
Utviklingen av datamaskiner gjorde at man kunne utvikle mer kompliserte kryptosystem. Asymmetrisk kryptering skiller seg fra tidligere symmetriske krypteringsmetodar ved at man bruker ulike nøkler til å kryptere og til å dekryptere. Denne krypteringsforma ble utviklet på 1970-tallet, med en viktig utgivelse av Whitfield Diffie, Martin Hellman og Ralph C. Merkle i 1976 . Formen blir ofte brukt til offentlig nøkkelkryptering, der én nøkkel er offentlig kjent og én er privat. Noen utbredte krypteringsalgoritmer er RSA, Data Encryption Standard (DES) og Advanced Encryption Standard (AES).
Moderne steganografi[rediger | rediger kilde]
Moderne teknologi har gjort det mulig å kamuflere meldinger på nye måter. Etter andre verdenskrig ble det utviklede såkalte mikroprikker, som bare kunne leses ved hjelp av et mikroskop, og som kunne skjules for eksempel som et punktum eller en prikk i et bilde eller en uskyldig tekst.
Datateknologi kan skjule meldinger i bilder-, lyd- og videofiler der filen kan brukes på vanlig måte, men særskilt programvare kan skille ut den skjulte meldingen eller bildet.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Sveton, De vita Caesarum
- ^ Paul Y. Hoskisson, «Insights 30/1 (2010) > Jeremiah's Game» Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine., maxwellinstitute.byu.edu
- ^ «Mary Queen of Scots», simonsingh.net
- ^ «Pigpen Cipher», simonsingh.net
Kilder[rediger | rediger kilde]
- «Kryptering» (14. februar 2009), Store norske leksikon. Fri artikkel henta 21. mars 2015.
- «Steganografi» (15. februar 2009), Store norske leksikon. Fri artikkel henta 21. mars 2015.
- Eilertsen, Øyvind. «Kryptografi» (14. februar 2009), Store norske leksikon.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- The Black Chamber. Oversikt og demonstrasjon av kryptering ved simonsingh.net