Far Goriot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Far Goriot
orig. Le Père Goriot
Forfatter(e)Honoré de Balzac
SpråkFransk
Tilblivelse1835
SjangerHistorisk fiksjon
UtgittMars 1835

Far Goriot (fransk Le Père Goriot) er en roman fra 1835 av den franske forfatteren Honoré de Balzac (1799–1850). Boken ingår i Balzacs tematiske romanserie La Comédie humaine – Scènes de la vie parisienne, og blir beskrevet som personifiseringen av forblindet farskjærlighet.[1]

Handlingen er lagt til et billig pensjonat i Paris. Romanens hovedperson Rastignac er en ambisiøs ung mann som har flyttet hit fra provinsen for å kjempe seg opp og frem i samfunnet. Tittelens Far Goriot er en annen av pensjonatets gjester, en eldre makaroniprodusent. Han får regelmessig besøk av sine to døtre Anastasia og Delphine, som på den ene side skammer seg over ham, og på den annen side er avhengige av hans pengebidrag for å opprettholde sin levestandard. Mens mange oppfatter Goriot som en patetisk skikkelse, som lar seg utnytte, oppfatter Rastignac ham lenge som en positivt oppofrende Kristusfigur, og en kontrast til alles kamp mot alle.[2] Goriots hjelpsomhet har imidlertid gått over til en besettelse som har gjort døtrene både hjelpeløse og utakknemlige, og de prioriterer til sist å gå på ball framfor å besøke farens dødsleie. Goriot innser sin ettergivenhet, og forbanner både seg selv og de egoistiske barna.[2] Begravelsen bekostes av Rastignac.

Romanens andre hovedhandling er Rastignacs liv og oppdrift. Under den mystiske Vautrins veiledning innleder han lønnsomme kjærlighetseventyr med rike gamle menns unge koner, en av dem er bankierkonen Delphine Nucingen, Goriots datter.

Både Rastignac og Vautrin er gjennomgangsfigurer i Balzacs Comédie humaine, og Rastignacs videre liv omfatter både en karriere som gigolo og som statssekretær og minister.[1], og «alt i alt tegnes skikkelsen som ondskapsfull og destruktiv, uten varme»[3]. Vautrin på sin side er både forbryterkonge, prest og politisjef.[3]

Norske utgaver[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Bernt Olsson og Ingemar Algulin. Litteraturens historia i världen. Stockholm. Norstedts, 1990. ISBN 91-1-943422-7
  2. ^ a b Ane Farsethås. Essensielt, litteraturens og filmens klassikere. Cappelen, 2005. ISBN 978-82-24713-3
  3. ^ a b Snorre Evensberget. Litterært leksikon. Stenersen, 2000. ISBN 82-7201-261-8