Hetsjakt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
artikkelen inngår i
«serien om tamhunden»
Myndelgosml.svg
Hetsjakt.png
Hetsjakt
Andre artikler om hunder
Generelle artikler
Artikler om brukshundtyper
Artikler om hundegrupper
Artikler om hunderaser
Artikler om hundesport
Artikler om hundeforeninger
Artikler om hundeskoler
Lister over hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Hetsjakt er en jaktform der såkalte hetsende hunder renner etter byttet/viltet for å nedlegge det selv, men slik jakt er ikke lenger tillatt i Norge og mange andre industrialiserte land. De mest typiske jakthundene for hetsjakt er såkalte mynder og krysninger der mynder inngår, fordi disse er svært hurtige og ofte har et bedre utviklet syn enn andre hunderaser, men også hurtige spisshunder, støvere og terriere blir benyttet i noen grad.

Tradisjonell hetsjakt[rediger | rediger kilde]

Tradisjonell hetsjakt foregår ved at jegeren fører hunden(e) sin(e) fram til de(n) oppnår synskontakt med viltet før de(n) slippes. Hunden(e) sprinter etter (hetser) viltet til det enten styrter av utmattelse eller blir tatt igjen, for så å nedlegge det. Dersom det er flere enn en hund som jakter samarbeider disse gjennom å posisjonere seg på en slik måte at en eller flere kan angripe og nedlegge byttet. Vanligvis skal ikke hundene drepe viltet, men kun holde det fast til jegeren ankommer og kan avlive det. Her er det både rasevise og stedvise forskjeller. Eksempelvis er det gjerne viktigere ikke å drepe byttet i varme strøk enn kalde, fordi skrotten (kjøttet) lett skades i varmen. Pariahhunder dreper gjerne byttet selv, fordi de stort sett jakter for egen føde.

Parforsejakt[rediger | rediger kilde]

Parforsejakt er en annen type hetsjakt, en jaktform der et jaktlag av jegere jakter på rødrev fra hesteryggen og bruker et kobbel av hunder, tradisjonelt av hunderasen foxhound eller en annen hurtig støvertype som jager i flokk, til å søke opp og hetse etter rødreven til dyret blir utmattet og styrter. Som regel blir reven drept ved at hundene river den i filler.

Parforsejakt var spesielt utbredt blant kongelige, adel og rikfolk i Europa. Denne formen for revejakt, som av mange regnes som en bestialsk måte å jakte på (en blodsport uten verdi), har lenge vært forbudt i store deler av den industrialiserte verden, men på de britiske øyer har det vært vanskelig å få en slutt på den. Den 18. november 2004 ble imidlertid parforsejakt forbudt ved lov i England og Wales, med virkning fra februar 2005.

Falkoneri[rediger | rediger kilde]

Dette firkløveret utgjør en formidabel jaktenhet. Hunden er en kirgisisk mynde

Rovfugler lar se dressere til å drive hetsjakt på småvilt og andre fugler. Det er spesielt ørner og falker som brukes, ofte jaktfalk eller kongeørn. Denne formen for jakt og jaktdressur kalles falkoneri, og de som holder på med dette kalles falkonerere.

Falkoneri hadde høy status i Europa i middelalderen, men er nå blitt uvanlig og ofte ulovlig. Det finnes imidlertid fortsatt falkoneri i noen europeiske land, for eksempel i Storbritannia og Spania. I flere land utenfor Europa er falkoneri fortsatt i bruk for matauk. I andre land brukes slike fugler aktivt til å beskytte fly og flyplasser, gjennom at rovfuglene jager vekk andre fugler, som ellers kan have i jetmotorene til flyene og forårsake store katastrofer.

Forbudt i Norden[rediger | rediger kilde]

Ingen former for hetsjakt er lenger tillatt i Norden, der denne jaktformen regnes som en blodsport. Også i de fleste andre industriland er hetsjakt nå forbudt, selv om det fortsatt drives endel ulovlig hetsjakt i land som Storbritannia, Irland, Portugal, Spania og Italia. I mange østeuropeiske land og i land utenfor Europa, drives det fortsatt utstrakt hetsjakt på vilt, for det meste som matauk.

Se også[rediger | rediger kilde]