Heliconius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Heliconius
Heliconius charithonius
Heliconius charithonius
Vitenskapelig(e)
navn
:
Heliconius
Kluk, 1780
Norsk(e) navn: pasjonsblomstsommerfugler
Hører til: pasjonsblomstsommerfugler, Heliconiinae, flikvinger, dagsommerfugler, storsommerfugler, Apoditrysia, Ditrysia,
sommerfugler,
insekter
Antall arter: ca. 43
Habitat: terrestrisk, larvene på pasjonsblomstfamilien (Passifloraceae)
Utbredelse: Sør- og Mellom-Amerika
Delgrupper:

Heliconius er en slekt av tropiske pasjonsblomstsommerfugler som hører til underfamilien Heliconiinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De ble tidligere gjerne regnet som en egen familie, Heliconiidae.

Nesten alle artene har larver på pasjonsblomster (slekten Passiflora, Passifloraceae).

Disse sommerfuglene viser et stort mangfold av fargevarianter og det er derfor vanskelig å holde artene fra hverandre, særlig siden de forskjellige artene etterligner hverandres fargemønstre (mimikry). Heliconius-artene har blitt svært mye studert og har gitt mye ny kunnskap om evolusjon, både om utviklingen av aposematisme (det at ulike giftige arter ligner hverandre) og utviklingen av interaksjoner mellom planter og dyr.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Middelsstore, slanke sommerfugler, ofte svært fargerike. Et flertall har rødaktig eller rødbrun grunnfarge med oransje og svarte tegninger, men ganske mange er også svarte. Vingene er smale og avrundede i spissen, bakvingene forholdsvis små, kroppen pinneaktig tynn. I kroppsbygning ligner de på Ithomiini (underfamilien Danainae) og Dismorphiinae (familien hvitvinger, Pieridae) som de også etterligner eller etterlignes av. Hannene har grupper av såkalte duftskjell (androconia) på forvingene. Bakvingene er forholdsvis små og rundede. Larvene er kamuflasjefargede, kroppen er dekket av forgrenede torner.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Heliconius-artene kan finnes både i skog (særlig tropisk regnskog) og i mer åpne habitater. Nesten alle har larver som lever på pasjonsblomstfamilien (Passifloraceae).

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Denne gruppen lever i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika).

Mimikrykomplekser[rediger | rediger kilde]

Mimicry hos slekten Heliconius

Heliconiini tar opp giftstoffer fra plantene de lever på som larver, av og til også fra andre kilder. De har utviklet spesielle, ofte svarte og røde eller gule, fargemønstre som signaliserer dette. Mange ubeslektede sommerfugler fra flere ulike grupper har etterlignet dette mønsteret i den grad at selv eksperter ofte tar feil av dem. Dette gjelder både sommerfugler som selv er giftige (særlig gruppene Ithomiini og Dismorphiinae sammen med Heliconius-arten) og ugiftige sommerfugler som etterligner de giftige.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Heliconius antiochus
Heliconius erato
Heliconius hecale
Heliconius melpomene
Heliconius sara


Det er publisert over 2000 navn på grupper innen denne slekten, men de fleste viser til fargevarianter eller underarter, ikke til "gode" arter.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Beltrán, M., Jiggins, C., Wahlberg, N. og Brower, A.V.Z. (2006) Heliconius på Tree of life [1]
  • d'Abrera, B. (1984) Butterflies of South America. Hill House Publishers. ISBN 0-9593639-2-0

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]