Ur-Nammus lover

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ur-Nammu (sittende) skjenker guvernørembetet til Ḫašḫamer, av Iškun-Sin (segltrykk på silynder, ca. 2100 f.Kr.).
En vekt på en halv mina (248 gram), som bærer navnet til kong Shulgi, sønn av Ur-Nammu.

Ur-Nammus lover er den eldste kjente tavle som inneholder en lovsamling som har blitt bevart til i dag. Den ble skrevet på sumerisk en gang rundt 2100-2050 f.Kr. Selv om dets fortale direkte gir æren for lovene til kong Ur-Nammu av Ur (2112-2095 BC) i sørlige Mesopotamia, er det en del historikere som mener den heller bør tilskrives hans sønn Shulgi.

Den første kopien av loven, som ble funnet ved Nippur i to fragmenter, ble oversatt av Samuel Kramer i 1952; skylder delvis til dens delvis bevarelse, kun prologen og fem av lovene var tydelig nok til å tydes.[1] Ytterligere tavler har siden blitt funnet i Ur og oversatt i 1965, noe som førte til at rundt 40 av de 57 lovene ble rekonstruert.[2] En annen kopi ble funnet i Sippar som inneholder en ubetydelig ulik variant.

Selv om det er kjent at tidligere lovverker har eksistert, slik som Urukaginas lover, representerer dette den tidligste juridiske tekst som fortsatt er bevart. Den går forut Hammurabis lover ved rundt tre århundrer.

Lovene er arrangert i kasuistisk om-så-form, «om forbrytelse», «så straff», — et mønster som blir fulgt i nær alle påfølgende lover. For den eldste bevarte lovkodeksen i historien som er kjent, er den betraktet som bemerkelsesverdig avansert ettersom den forordner bøter i myntformer som kompensasjon for legemlig skade i motsetning til senere prinsippet lex talionis («øye for øye») i babylonisk lov; imidlertid var mord, tyveri, utroskap og voldtekt var straffet med dødsstraff.

Loven avslører et glimt inn i en sosial struktur under den såkalte «sumeriske renessanse». Under lu-gal («stormann» eller konge) tilhørte alle medlemmer av samfunnet til en av to grunnleggende samfunnslag: «lu» eller fri person, og slaven (mannlig, arad; kvinnelig, geme). Sønnen av en lu ble kalt for en dumu-nita inntil han ble gift, deretter ble han en gurus (ung mann). En kvinne (mundus) gikk fra å være en datter (dumu-mi), til en hustru (dam), og om hun levde lengre enn sin ektemann, ble hun enke (nu-ma-su), det vil si en som kunne gifte seg på nytt.

Innhold[rediger | rediger kilde]

Forordet, noe som er vanlig for mesopotamiske lovtekster, påkalte guddommene for Ur-Nammus kongedømme og deres påbud, «eiendommer i landet».

«...Etter An og Enlil hadde gitt kongedømmet Ur til Nanna, på den tiden gjorde Ur-Nammu, sønn født av Ninsun, for sin elskede mor som fødte ham, i samsvar med hans prinsipper om rett og sannhet… Deretter gjorde Ur-Nammu, den mektige kriger, konge av Ur, konge av Sumer og Akkad, ved makten til Nanna, herre av byen, og i samsvar med det sanne ordet til Utu, etablerte rett i landet; han forbød forbannelser, vold og strid, og satte de månedlige utgiftene til tempelet til 90 gur av bygg, 30 sauser, og 30 sila med smør. Han avpasset silamålet for bronse, standardiserte en mina vekt, og standardiserte steinvekten av en sekel av sølv i forhold til en mina… Foreldreløse ble ikke gitt opp til den rike mann; enken ble ikke gitt til den mektige mann; mannen med en sekel var ikke gitt til mannen med en mina.»

En mina (1/60 av en talent) var gjort likt med 60 sekel (1 sekel = 11 gram).

Blant de bevarte lovene finnes følgende:

  • 1. Om en mann begår mord, den mannen må bli drept.
  • 2. Om en mann begår tyveri, han vil bli drept.
  • 3. Om en mann begår bortføring, han er til å bli holdt fengslet og betale 15 sekel med sølv.
  • 4. Om en slave gifter en slave, og den slaven er satt fri, han skal ikke forlate husholdningen.
  • 5. Om en slave gifter en innfødt (= fri) person, han eller hun skal gi den førstefødte sønn til sine eiere.
  • 6. Om en mann krenker retten til en annen og voldtar jomfruhustruen til en ung mann, de skal drepe den mannen.
  • 7. Om hustruen til en mann følger etter en annen mann og han sover med henne, de skal drepe den kvinnen, men den mannen skal bli satt fri. (§4 i en del oversettelser)
  • 8. Om en mann farer fram med makt og voldtar jomfruslavekvinnen til en annen mann, den mannen må betale fem sekel med sølv (5)
  • 9. Om en mann skiller seg fra sin første hustru, han skal betale henne en mina med sølv. (6)
  • 10. Om en (tidligere) enke som han skiller seg fra, han skal betale henne en halv mina med sølv. (7)
  • 11. Om en mann har sovet med enken uten at det har vært noen ekteskapskontrakt, han trenger ikke å betale noe sølv. (8)
  • 13. Om en mann er anklaget for trolldom, han må gjennomgå uskyldsprøve ved vann; om han er bevist uskyldig, hans anklager må betale 3 sekler. (10)
  • 14. Om en mann anklager hustruen til en mann for utroskap, og uskyldsprøve i elven beviser henne uskyldig, da må mannen som har anklaget henne betale en tredjedel av en mina i sølv. (11)
  • 15. Om en framtidig svigersønn kommer inn i huset til hans framtidige svigerfar, men hans svigerfar senere gir hans datter til en annen mann, svigerfaren skal gi tilbake til den avviste svigersønnen tofoldig det beløp av brudegaver han hadde kjøpt. (12)
  • 17. Om en slave unnslipper fra byens grenser, og noen leverer ham tilbake, eieren skap betale to sekler til den som leverte ham. (14)
  • 18. Om en mann slår ut øyet til en annen mann, han skal veide ut en halv mina med sølv. (15)
  • 19. Om en mann har kuttet av foten til en annen mann, han skal betale ti sekler. (16)
  • 20. Om en mann, i løpet av et slagsmål, knuser et lem til en annen mann med en klubbe, han skal betale en mina med sølv. (17)
  • 21. Om noen skader nesen til en annen mann med en kopperkniv, han må betale to tredjedeler av en mina med sølv. (18)
  • 22. Om en mann slår ut en tann på en annen mann, han skal betale to sekler med sølv. (19)
  • 24. [...] Om han ikke har en slave, han skal betale 10 sekler med sølv. Om han ikke har sølv, han skal gi en annen ting som tilhører til ham. (21)
  • 25. Om en manns slavekvinne sammenligner seg selv med sin frue, snakker uforskammet til henne, hennes munn skal ble renset med 1 kvart med salt. (22)
  • 28. Om en mann opptrer som et vitne, og var vist å være en meneder, han må betale femten sekler med sølv (25)
  • 29. Om en mann opptrer som et vitne, men trekker tilbake sin ed, han må betale det beløp av verdien i rettstvisten i saken. (26)
  • 30. Om en mann hemmelig kultiverer marken til en annen mann og han fører en klage, det skal imidlertid avvises, og denne mannen vil tape sine kostnader. (27)
  • 31. Om en mann flømmer over marken til en mann med vann, han skal måle ut tre kur med bygg per iku av marken. (28)
  • 32- Om en mann har overlatt en dyrkbar mark til en (annen) mann for kultivering, men han ikke kultiverte den, gjorde det til ødeland, han skal måle ut tre kur av bygg per iku av marken. (29)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kramer, Samuel Noah (1988): History Begins at Sumer: Thirty-Nine Firsts in Recorded History, University of Pennsylvania Press; 3. utg., ss. 52-55.
  2. ^ Gurney, O. R. & Kramer, Samuel Noah (1965): «Two Fragments of Sumerian Laws» i: Assyriological Studies, 21. april 1965, no.16, s. 13-19

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Wilcke, Claus (2002): «Der Kodex Urnamma (CU): Versuch einer Rekonstruktion» i: Riches hidden in secret places: ancient Near Eastern studies in memory of Thorkild Jacobson, red. ved Zvi Abusch, ISBN 1575060612
  • Roth, Martha T. (1995): «Law Collections from Mesopotamia and Asia Minor» i: Writings from the Ancient World, vol. 6. Society of Biblical Literature, ISBN 0788501046