Eshnunna

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Babylonia på tiden til Hammurabi, ca 1792-1750 f.Kr.

Eshnunna var en sumerisk oldtidsby i Mesopotamia som lå i dalen til Diyalaelven, i dagens Irak. Den lå nordøst for selve Sumer, men innenfor til Sumers kulturelle miljø. Stedet kalles i dag for Tell Asmar. Byens skytsgud var Tishpak (Tišpak), antagelig den samme som hurrittiske Tarhund.

Eshnunna var en betydningsfull bystat under sumerisk tid og i overgangsperioden til gammelbabylonsk tid. Den kontrollerte en viktig handelsvei. Omkring 1700-tallet f.Kr. ble byen erobret av Hammurabi av Babylonia. På 1930-tallet ble byen utgravd under ledelse av den nederlandsk-amerikanske arkeologen Henri Frankfort.

Historie[rediger | rediger kilde]

Bosatt fra Jemdet Nasr-perioden rundt 3000 f.Kr., Eshnunna var en betydelig bystat i løpet av tidlige dynastiske periode. Fra begynnelsen av framveksten til det akkadiske rike, vekslet Eshnunna i tider mellom uavhengighet og underlagt riker som Ur og Isin. På grunn av byens kontroll over de inntektsgivende handelsvegene fungerte Eshnunna som bortimot en port mellom Mesopotamia og Elam. Handelsvegen ga den tilgang til mange eksotisk og ettertraktede varer som hester fra nord, kobber, tinn og andre metaller og edelsteiner. I en grav ble det funnet en pendel fra Zanzibar i Afrika.[1]

Etter å ha steget til framgang som en uavhengig stat tidlig i andre millennium f.Kr., i løpet av tiden til Shamshi-Adad, ble Eshnunna okkupert av Elam, deretter erobret av Hammurabi av Babylonia i det 38. år av hans styre, og byen ble deretter innlemmet i gammelbabylonske rike (tidvis kalt for det første babylonske dynasti. Deretter nevnes byen kun sporadisk i kileskriftene, noe som antagelig reflekter dens nedgang og til sist forsvinning.

Arkeologi[rediger | rediger kilde]

Levningene av oldtidsbyen som i dag er bevart i jordhaugen til Tell Asmar i nærheten av Baquba, er blitt undersøkt arkeologisk i seks sesonger mellom 1930 og 1936 av en gruppe fra Det orientalske institutt ved Universitet i Chicago ledet av Henri Frankfort med danske Thorkild Jacobsen og Seton Lloyd. [2] [3] [4] [5] [6] [7]

Til tross for lange tiden siden utgravningene ved Tell Asmar har arbeidet med å undersøke og publisere det gjenværende funnene fra utgravningene fortsatt til denne dagen. Disse funnene omfatter bortimot 1500 tavler med kileskrift.[8]

På slutten av 1990-tallet begynte irakiske arkeologer å arbeide ved Tell Asmar. Resultatene, grunnet den politiske situasjonen i samme tidsrom, har ennå ikke blitt utgitt.[9]

Eshnunnas lovverk[rediger | rediger kilde]

Lovene i Eshnunna består av to leirtavler som er funnet ved Shaduppum (Tell Harmal) og et fragment funnet ved Tell Haddad, oldtidens Mê-Turan.[10] De ble nedtegnet en gang rundt styret til kong Dadusha av Eshnunna og synes ikke å være offisielle kopier. Når de egentlige lovene ble skrevet er ukjent. De er tilsvarende til Hammurabis lover.[11]

Det kvadratiske tempel i Abu[rediger | rediger kilde]

I løpet av tidlig dynastisk periode gikk Abu-tempelet ved Tell Asmar (Eshnunna) gjennom en rekke byggefaser. Det omfatter den tidlige dynastiske arkaiske helligdom, kvadrattempelet, og enkelthelligdom-fasene i byggingen. De har, sammen med skulpturer som er funnet her, bidratt til danne grunnlaget for en tredjedel av den arkeologiske utskillelsen av den tidlig dynastiske perioden inn fasene ED I, ED II, og ED III for oldtiden i denne delen av verden.[12] Et forråd av 12 gipsstatuer i en geometrisk stil ble funnet i tempelet. De er noen av de best kjente eksemplene for skulpturer fra det nære østen.[13]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Meyer, Carol et al. (1991): «From Zanzibar to Zagros: A Copal Pendant from Eshnunna» i: Journal of Near Eastern Studies, vol. 50, no. 4, ss. 289-298
  2. ^ Henri Frankfort, Thorkild Jacobsen, & Conrad Preusser (1932): «Tell Asmar and Khafaje»: The First Season's Work in Eshnunna 1930/31 (PDF), Oriental Institute Publication 13
  3. ^ Henri Frankfort (1933): «Tell Asmar, Khafaje and Khorsabad»: Second Preliminary Report of the Iraq Expedition (PDF), Oriental Institute Publication 16
  4. ^ Henri Frankfort (1934): Iraq «Excavations of the Oriental Institute 1932/33»: Third Preliminary Report of the Iraq Expedition (PDF), Oriental Institute Publication 17,
  5. ^ Henri Frankfort med et kapittel av Thorkild Jacobsen (1935): «Oriental Institute Discoveries in Iraq, 1933/34»: Fourth Preliminary Report of the Iraq Expedition, Oriental Institute Publication 19
  6. ^ Henri Frankfort (1936): «Progress of the Work of the Oriental Institute in Iraq, 1934/35»: Fifth Preliminary Report of the Iraq Expedition (PDF), Oriental Institute Publication 20
  7. ^ Henri Frankfort, Seton Lloyd, & Thorkild Jacobsen med et kapittel av Günter Martiny (1940): «The Gimilsin Temple and the Palace of the Rulers at Tell Asmar» (PDF), Oriental Institute Publication 43
  8. ^ Clay Sealings And Tablets From Tell Asmar
  9. ^ TAARII efforts to rescue Iraqi Archaeological publications
  10. ^ I Al-Rawi, Sumer 38 (1982, s. 117-20); utgravningene er undersøkt i Iraq 43 (1981:177ff; Na'il Hanoon, i Sumer 40 s. 70ff, Iraq 47 (1985)
  11. ^ Yaron, Reuven (1988): The Laws of Eshnunna, BRILL, ISBN 90-04-08534-3
  12. ^ Evans, Jean M. (oktober 2007): «The Square Temple at Tell Asmar and the Construction of Early Dynastic Mesopotamia ca. 2900-2350 B.C.E.» (PDF), American Journal of Archaeology, Boston, Vol. 111, I s. 4; s. 599
  13. ^ Frankfort, Henri (1939): «Sculpture of the Third Millennium B.C. from Tell Asmar and Khafajah» (PDF), Oriental Institute Publication 44

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Chubb, Mary (1999): City In the Sand (2. utg), Libri, ISBN 1-901965-02-3
  • Whiting Jr., R. M. (1987): «Old Babylonian Letters from Tell Asmar» (PDF), Assyriological Studies 22, Oriental Institute
  • Gelb, I.J. (1961): «Sargonic Texts from the Diyala Region» (PDF), Materials for the Assyrian Dictionary, vol. 1, Chicago
  • Ellis, Maria deJong (1985): «Notes on the Chronology of the Later Eshnunna Dynasty», Journal of Cuneiform Studies, vol. 37, no. 1, pp. 61–85
  • Gelb, I. J. (1942): «A Tablet of Unusual Type from Tell Asmar», Journal of Near Eastern Studies, vol. 1, no. 2, s. 219-226

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 33°45′N 44°45′Ø