Giovanni da Pian del Carpine

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Giovanni da Pian del Carpines reiserute, vist i mørkeblått (jernbanesportype).

Giovanni da Pian del Carpine eller Joannes de Plano (født ca. 1185 i Pian dei Carpini – nå: Magione – ved Perugia i Umbria i Italia, død 1. august 1252 i Antivari i Montenegro) var en katolsk prest tilhørende fransiskanerordenen og ble en av de første europeere som besøkte hoffet for den mongolske storkhanen. Han forfattet det første viktige europeiske verk om Nord- og Sentral-Asia, Rus og andre områder under tatarsk overherredømme. Han ble mot slutten av sitt liv katolsk erkebiskop av Antivari (Bar) i Montenegro.

Tidlig virke[rediger | rediger kilde]

Han var en av Frans av Assisis første disipler. Han var tidlig i 1220-årene misjonær og organisator av fransiskanernes virke i Tyskland, og grunnla da flere fransiskanerklostre i Rhinland og Sachsen. Senere dro han som misjonær til Tunis, og virket så i Spania. Han var fransiskanernes nasjonale leder (provinsialminister) i Tyskland (ordensprovinsene Teutonia og Saxonia) fra 1228 og Spania fra 1230.

Han forkynte senere i Böhmen, Ungarn, Norge og Danmark.

Salimbene de Adam beskriver ham i sin «Chronica» som en «Familiaris homo et spiritualis et litteratus et magnus prolocutor».

Reisen til tatarene[rediger | rediger kilde]

Güyük Khans brev til pave Innocens IV av 1246.

Det var pave Innocens IV som sendte pater Giovanni til storkhanens rike. Med seg i bagasjen hadde han et pavelig skriv der paven blant annet ber mongolene om å være så snill å ikke overfalle de kristne land noe mer. Han så det som sin fremste oppgave å finne mest mulig ut om tatarenes planer og ønsker. Sammen med en pater Benedikt som tolk førte reisen ham gjennom det mongol-okkuperte Kiev, gjennom Den gylne hordes rike rundt nedre Volga, og til mongolenes øverste leder i Karakorum, der han ankom 22. juli 1246.

Selv om storkhanen ikke gav seg inn på noe som kunne kalles forhandlinger, klarte pater Giovanni å utføre sitt oppdrag, slik han selv så det, med stort hell. Det er imidlertid uklart om han overrakte pavens brev – han kan ha vært usikker på storkhanens reaksjon. Men storkhanen ble i alle fall gjort kjent med pavens anliggender.

Pater Giovannis senere rapport beskrev utførlig mongolenes levemåte, seder, politiske forhold og militære midler, og munnet ut i en rekke forslag om hvordan trusselen fra øst kunne møtes bedre i fremtiden.

Svarbrevet fra storkhan Güyük Khan til paven er bevart for ettertiden. Storkhanen uttrykker i brevet, forfattet på persisk (med innledning på tyrkisk og datering på arabisk), at han ikke kan begripe hvorfor paven vil at han skal la seg døpe, at han ikke er villig til å trekke seg ut fra magyarenes områder, og at han har ingen tro på pavens oppriktighet vedrørende fredelige relasjoner, i alle fall ikke før paven selv og de kristne fyrster kommer til hans hoff og yter ham tributt.

Giovanni di Pian del Carmine overleverte brevet til paven da han kom til Roma i slutten av 1247.

Reiseberetningene[rediger | rediger kilde]

  • Liber Tartarorum
  • Ystoria Mongolorum quos nos Tartaros appelamus

Utgivelser av reiseberetningene[rediger | rediger kilde]

  • The Texts and Versions of John de Plano Carpini and William de Rubruquis as printed for the first time by Hakluyt in 1598, utgitt av C. Raymond Beazley, London, 1903 (på latin og engelsk)
  • Historia Mongalorum. Viaggio di F. Giovanni da Pina del Carpine ai Tartari nel 1245 – 1247, utgitt av G. Pullé, Firenze, 1913
  • «Johann de Plano Carpini: Geschichte der Mongolen und Reisebericht 1245-1247», redigert av dr. Friedrich Risch, Leipzig: Verlag von Eduard Pfeiffer, 1930, i: Veröffentlichungen des Forschungsinstituts für vergleichende Religionsgeschichte an der Universität Leipzig, II. Reihe, Heft 11, 405 sider
  • «Kunde von den Mongolen. 1245-1247», innledninger og forklaringer av Felicitas Schmieder, Sigmaringen: Jan Thorbecke Verlag, 1997, i Reihe: Fremde Kulturen in alten Berichten, Band 3 med to kart og mange illustrasjoner, 182 s.

Sekundærlitteratur[rediger | rediger kilde]

  • Anna Dorothee von den Brincken: Die Nationes Christianorum orientalium im Verständnis der lateinischen Historiographie, Kölner historische Abhandlungen, Band 22. Böhlau, Köln/Wien 1973, ISBN 3-412-86173-1
  • Anna Dorothee von den Brincken: Die Mongolen im Weltbild der Lateiner um die Mitte des 13. Jahrhunderts unter besonderer Berücksichtigung des »Speculum Historiale« des Vinzenz von Beauvais, i: Archiv für Kulturgeschichte. Nr. 57 (1975), S. 117-140
  • Gian Andri Bezzola: Die Mongolen in abendländischer Sicht. Ein Beitrag zur Frage der Völkerbegegnungen, Francke, Bern/München 1974, ISBN 3-7720-1056-3
  • Johannes Fried: Auf der Suche nach der Wirklichkeit. Die Mongolen und die europäische Erfahrungswissenschaft im 13. Jahrhundert, i: Historische Zeitschrift. Nr. 243 (1986), S. 287-332
  • Lexikon des Mittelalters. bind 5. 1992, spalte 594, LexMA-Verlag, München/Zürich 1991, ISBN 3-7608-8905-0
  • Bernard de Vaulx: Histoire des missions catholiques françaises, Fayard, 1951
  • René Guennou: Les missions catholiques in Histoire des Religions, Gallimard, 1972
  • Jean-Paul Roux: Les explorateurs au Moyen Âge, Fayard, Coll. Pluriel, Paris, 1985

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]