Bar (Montenegro)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bar
Бар

Flagg

Våpen

Land Montenegro Montenegro
Borgermester Žarko Pavićević
Tidssone CET
Areal 598 km²
Befolkning 40 037 (2003)
Bef.tetthet 66,95 innb./km²
Nettside Nettside

Bar (serbisk: Бар, albansk: Tivar, italiensk: Antivari) er en by og kommune i det sørøstlige Montenegro. Navnet betyr bokstavelig talt "Overfor Bari", og henviser til byene som ligger på hver sin side av Adriaterhavet. Byen er oppbygget etter Andre verdenskrig, men naturen rundt er uberørt og severdig.

Kommunen grenser i nordøst mot Shkodërsjøen og derigjennom mot Albania. Bar har ferjetrafikk til Bari i Italia og Korfu i Hellas. Bar har 13.719 innbyggere (2003), mens kommunen – som også inkluderer kystbyen Sutomore i nordvest – har en befolkning på 40.037. Folketallet er raskt økende. Montenegrinere utgjør 44%, serbere 25%, albanere 12%, og muslimer og bosniaker 9%.

Historie[rediger | rediger kilde]

Det kan påvises bosetninger siden eldre Neolittikum, og illyrerne etterlot seg fornminner i området. Bar kan ha tilsvart den romerske borgen Antipargal med gjenoppbygging på 500-tallet. navnet Antibarium er kjent fra 900-tallet.

Akvadukt over gamle Bar - Stari Bar.

Slaverne dukekt opp i den tidlige middelalderen, mens Doclea-herskerne trolig tok kontroll med byen på 800-tallet. De har trolig hatt en slags hovedstad her. Doclea-herskerne flyttet stadig flere verdslige og kirkelige funksjoner til Bar ettersom bulgarerne og Bysants rykket nærmere. Prins Mihailo valgte Roma og den vestromerske kristendom som beskyttelse mot bysantinerne fra 1077. Derfor ble Bar erkebispedømme i 1089.

I middelalderen hadde Bar eget flagg, våpen, og egne mynter. Etter et kort bysantinsk internesso 11661183 falt byen til den serbiske staten Raška. I renessansen fra 1443 styrte Venezia hele regionen som provinsen Albania Veneta, men Bar kun fram til 1571. Da inntok ottomanerne byen og holdt den helt til 1878.

Mellom Bari og Bar satte den italienske vitenskapsmannen Guglielmo Marconi opp en av verdens første trådløse telegrafer den 30. august 1904. Fire år senere startet byggingen av jernbane til Bar. Italia styrte i Bar fra 1941 gjennom Mussolinis okkupasjon, men det var blodige opprør mot det italienske styret i byen.

Økonomi og næringsliv[rediger | rediger kilde]

Turisme er viktigste inntektskilde. Viktige badebyer er Dobre Vode, Sutomore og Čanj. Det er også gode forhold for fjellvanmdring og rekreasjon i Rumiljafjellene over byen, og på andre siden av fjellene i Shkodërsjøen.


Det går jernbane til Beograd (åpnet 1976), og Bar har i tillegg den travleste havnen i Montenegro. Bar er en transitthavn for varer til Serbia, og har betydelig godstrafikk hele året. Beograd-Bar-banen opererer Serbias havgående utenrikshandel via Bar. Med Sozina-tunnelen ble bilveien til Podgorica redusert til 50 km.

Landbruket er spesialisert – kommunen har meget stor produksjon av olivenolje og juice av sitrusfrukter. Instituttet Senter for subtropiske kulturer er fra 1937, og det eldste forskningssenteret i instituttsektoren i Montenegro.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Commons-logo.svg Commons: Kategori:Bar, Montenegro – bilder, video eller lyd