Gioseffo Zarlino

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gioseffo Zarlino
Gioseffo Zarlino
Født 22. mars 1517
Chioggia nær Venezia
Død 14. februar 1590 (72 år)
Venezia
Yrke musikteoretiker og komponist
Nasjonalitet Republikken Venezia Flag of Most Serene Republic of Venice.svg
Sjanger renessansemusikk
Instrument orgel

Gioseffo Zarlino (født 22. mars 1517 i Chioggia nær Venezia, død 14. februar 1590 i Venezia) var en italiensk musikkteoretiker, komponist og kapellmester.

Zarlino var en betydningsfull musikkteoretiker som gav fremadskuende bidrag innen stemming av musikkinstrumenter.

Liv[rediger | rediger kilde]

Zarlino studerte både musikk og teologi, og gikk i 1537 inn i fransiskanerordenen. Han virket først ved hjemstedets katedral; fra 1536 som sanger og fra 1539 som diakon og førsteorganist. I 1540 ble han ordinert til prest og året etter studerte han med Adrian Willaert, maestro di cappella ved Markuskirken i Venezia. I 1565 fikk Zarlino selv denne prestisjefylte posten etter at Cipriano de Rore sa den fra seg, og bekledte den fram til sin død.

I 1548 fikk Zarlino Domenico de Pesaro til å bygge seg et cembalo med 19 tangenter per oktav slik at han kunne spille musikk fra den greske antikken og fra sin egen tid.

Mange av Zarlinos elever ble framstående representanter for den venetianske skole, av elever kan nevnes Claudio Merulo, Girolamo Diruta, Giovanni Croce, Vincenzo Galilei og Giovanni Artusi.

Musikk[rediger | rediger kilde]

Av Zarlinos komposisjoner er 41 motetter bevart, stort sett for fem og seks stemmer. Dessuten 13 verdslige verk, de fleste madrigaler for fire og fem stemmer. Som komponist var Zarlino ganske konservativ – i motettene begrenset han seg til å vise at han behersket kanonisk kontrapunktikk, og i madrigalene unngikk han homofone teksturer og beholdt polyfonien på samme måte som i motettene.

Innflytelse[rediger | rediger kilde]

Illustrasjon fra Le institutione harmoniche, klaviatur med 19 taster pr oktav

Zarlinos største musikkhistoriske betydning er utvilsomt som musikkteoretiker, han kalles av og til for «den moderne musikkteoriens far» og var kanskje den mest berømte i det lange tidsspennet mellom antikkens Aristoxenos og den franske barokk-komponisten Rameau.

Zarlino var den første som definerte middeltone temperering på en presis måte: i Le istitutioni harmoniche (1558) beskriver han 2/7-komma middeltone. Han beskriver også en 1/4-komma og en 1/3-komma middeltone, og regner alle tre som brukbare. Disse stemmingene er forgjengerne til henholdsvis 50-, 31- og 19-toners temperert stemming. Videre var Zarlino var den første som forsto at det var bedre å basere harmonikkentreklangen framfor på intervallet. Han utviklet renstemming etter at han innså de pythagoreiske intervallenes begrensninger og i et ønske om å beholde så mye renhet som mulig ved hjelp av et begrenset antall toner.

I Dimonstrationi harmoniche (1571) la han vekt på C'en og den joniske kirketonearten foran de andre modale toneartene, og nærmet seg dermed dagens harmoniske og melodiske system som bygger på dur- og moll-skalaene.

Zarlinos skrifter – hovedsakelig publisert av Francesco Franceschi – ble spredt over hele Europa på slutten av 1500-tallet. Oversettelser var vanlig i Frankrike, Tyskland, og blant Sweelincks elever i Nederland, og påvirket slik den neste generasjonen musikere, de første i den tidlige barokken

Verk i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • Le Istituzioni harmoniche (1558)
  • Dimostrationi harmoniche (1571)
  • Sopplimenti musicali (1588)

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]