Adrian Willaert

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Adrian Willaert
Adrian Willaert
Adrian Willaert
Født rundt 1490
Brugge eller Roeselare
Død 7. desember 1562 (72 år)
Venezia
Yrke komponist
Nasjonalitet flamsk
Sjanger renessansemusikk
Aktive år 15151562

Adrian Willaert (født ca. 1490 i Brugge eller Roeselare, død 7. desember 1562 i Venezia) var en flamsk komponist, og grunnleggeren av den venetianske skole.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Willaert studerte hos Jean Mouton og Josquin des Prez i Paris og reiste i 1516 til Roma, senere til Ferrara hvor han gikk i tjeneste hos Kardinal Ippolito I. d’Este. Sannsynligvis var han også i Ungarn mellom 1517 og 1519.

Etter Ippolitos død i 1520 fikk han tjeneste hos hertug Alfonso I. d’Este og ble der til 1527 da han ble utnevnt til maestro di cappella i Markuskirken i Venezia, hvor han ble til sin død.

Musikk[rediger | rediger kilde]

Ifølge eleven Gioseffo Zarlino var Willaert opphavsmannen til oppsettet med dobbeltkor som oppsto inspirert av de to motstående balkongrekkene i Markuskirken, og som var grunnlaget for utviklingen av den venetianske skolen. Senere forskning har vist at Dominique Phinot brukte teknikken før Willaert, og at Johannes Martini brukte den så tidlig som på slutten av 1400-tallet. Likevel var Willaerts dobbeltkorige komposisjoner de første som ble berømte og i stort omfang brukt som inspirasjonskilder for andre komponister.[1]

Willaert var en anerkjent lærer,[2] og til hans elever hørte blant annet komponistene Cipriano de Rore (Willaerts etterfølger i Markuskirken), Constanzo Porta, Francesco della Viola, Gioseffo Guami, Gioseffo Zarlino og Andrea Gabrieli. Disse komponistene dannet kjernen i det som skulle bli den venetianske skolen, musikkretningen som blomstret i 150 år og som med tiden fikk en avgjørende betydning for de stilistiske endringene som førte til starten på barokken. En betydningsfull flamsk komponist som Willaert påvirket var Orlando di Lasso.[3]

I 1550 publiserte Willaert Salmi spezzati, dobbeltkorige utsetninger av tekster fra Salmenes bok som var det første dobbeltkorige verket i den venetianske skolen. Willaerts kirkemusikalske verk befestet flamske teknikker som en viktig del av den italienske stilen.[4]

Willaert og hans samtidige utvikler canzona som en vedslig polyfon sangform og ricercar, en forgjenger for moderne instrumentale musikkformer som fuger. Willaert arrangerte også 22 firstemte madrigaler av Philippe Verdelot for sangstemme og lutt.[5] Willaert var den første som i utstrakt grad brukte kromatisme i madrigaler.[6]

Willaert skrev 8 messer, over 50 hymner og salmer, mer enn 150 motetter, rundt 60 chansons, over 70 madrigaler og flere instrumentalstykker (ricercars).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fenlon, Iain, red. (1989). The Renaissance From the 1470s to the end of the 16th century. Englewood Cliffs: Prentice Hall. s. 114. 
  2. ^ Reese, Gustave (1959). Music in the Renaissance. New York. s. 371. 
  3. ^ Wooldridge, H. E. (1973). The Oxford History of Music. 2. New York. s. 197. 
  4. ^ Robertson, Alec; Stevens, Denis, redaktører. (1965). A History of Music. 2. New York. s. 160. 
  5. ^ Abraham, Gerald (1917). The Concise Oxford History of Music. Oxford. ss. 228–229. 
  6. ^ Robertson, Alec; Stevens, Denis, redaktører. (1965). A History of Music. 2. New York. s. 149. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Adrian Willaert – bilder, video eller lyd