Claudio Merulo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Claudio Merulo
Claudio Merulo
Født 8. april 1533
Correggio
Død 5. mai 1604 (71 år)
Parma
Yrke forlegger, organist, komponist
Sjanger renessansemusikk
Instrument orgel
Aktive år 15561604

Claudio Merulo (født 8. april 1533 i Correggio, død 5. mai 1604 i Parma) var en italiensk komponist og organist fra senrenessansen. Han var født Claudio Merlott, men latiniserte etternavnet til Merulo (dvs svarttrost, turdus merula).

Biografi[rediger | rediger kilde]

Merulo arbeidet først som organist i Brescia (1556), året etter fikk han en av tidens mest prestisjefylte musikkposter som andreorganist i Markuskirken i Venezia. Han må ha vært en svært dyktig organist, for søkerlisten innehold bl.a. størrelser som Andrea Gabrieli. Merulo etterfulgte Annibale Padovano som førsteorganist i 1566, og denne gangen fikk Andrea Gabrieli posten som andreorganist.

Markuskirkens to romlig atskilte orgler gjorde det mulig å spille orgelmusikk i den venetianske flerkors-stilen slik det lenge hadde vært gjort med kor og instrumenter på Markuskirkens gallerier.

I 1584 forlot han plutselig posten i Venezia, og i desember 1584 dukker han opp i lønningslistene til Hertug Alessandro Farnese av Parma. I 1587 ble han utnevnt som organist i katedralen i Parma, og fra 1591 i kirken Santa Maria della Steccata. Han levde i Parma til sin død.

Musikk og innflytelse[rediger | rediger kilde]

Hans samtidige anså han for å være tidens beste organist. Merulo regnes som den som innførte musikkformen toccata og de orgelverkene som er bevart viser at det er snakk om virkelige instrumentalverk og ikke lengre er imitasjoner av vokalmusikk.

Merulos musikk for tangentinstrumenter fikk svært stor innflytelse, og ideene hans kan man finne igjen hos Sweelinck, Frescobaldi og andre. På grunn av Sweelincks store påvirkning som lærer kan mye av den virtuose nordtyske klaviaturteknikken som kulminerte med Bach sies å nedstamme fra Merulos ideer.

Merulo skrev også a capella musikk som madrigaler. Som en representant for den venetianske skole skrev han også motetter for doble kor slik som Andrea og Giovanni Gabrieli gjorde.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Giuseppe Martini: Claudio Merulo. Ordine Costantiniano di San Giorgio, Parma 2005, ISBN 88-901673-8-6 (Biographie)
  • Eleanor Selfridge-Field, Venetian Instrumental Music, from Gabrieli to Vivaldi. New York, Dover Publications, 1994. ISBN 0-486-28151-5
  • Artikkelen «Claudio Merulo» i The New Grove Dictionary of Music and Musicians, red. Stanley Sadie. 20 vol. London, Macmillan Publishers Ltd., 1980. ISBN 1-56159-174-2
  • Gustave Reese: Music in the Renaissance. New York, W.W. Norton & Co., 1954. ISBN 0-393-09530-4

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Claudio Merulo – bilder, video eller lyd