Giovanni Croce

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Giovanni Croce (også Ioanne a Cruce Clodiensis, Zuanne Chiozotto; født 1557 i Chioggia; død 1609) var en italiensk komponist, kapellmester og prest fra den venetianske renessansen.

Liv[rediger | rediger kilde]

Croce var elev av Gioseffo Zarlino og virket som sanger ved San Marco i Venezia fra 1565. I 1594 ble han forfremmet til visekapellmester og i 1603 til mestro di cappella. Croce var Baldassare Donatos etterfølger og ble selv etterfulgt av Giulio Cesare Martinengo, som igjen var Claudio Monteverdis forgjenger.

Musikk[rediger | rediger kilde]

Cantate Domino

Stilistisk var Croce mer påvirket av Andrea Gabrieli enn av hans nevø Giovanni Gabrieli; Croce foretrakk emosjonell distanse, klarheten til Palestrina og den stort sett lettere karakteren til Andrea Gabrielis musikk. Croce fikk stor betydning for utviklingen av canzonettaen og madrigalkomedien og skrev store mengder sangbar og populær musikk.

Croces kirkemusikk er hovedsakelig holdt i en konservativ venetiansk flerkorsstil a la Adrian Willaert og parodimesser i stilen til hans samtids romerske skole. Senere i karrieren skrev han likevel musikk i en mer fremadskuende stile concertato der han kombinerte innovasjonene til Viadana med flerkorsteknikken til den venetianske skolen. Han komponerte blant annet madrigaler, canzonetter, motetter og messer.

Canzonettaene og madrigalene til Croce fikk inflytelse i Nederlandene og i England, der de ble trykt opp i den andre Musica transalpina-boken (1597), en av samlingene som satte i gang den engelske den madrigalbølgen. Croces musikk var lenge populær i England og for Thomas Morley var han å betrakte som en mesterkomponist; sannsynligvis var Croce den mest betydelige påvirkningskilden til Morley. John Dowland besøkte Croce i Italia i 1590-årene.

Croce regnes som den første som publiserte verk med continuo-stemmer.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]