Geoffrey Rudolph Elton

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Geoffrey Rudolph Elton
Født 17. august 1921
Tübingen, Tyskland
Død 3. desember 1994 (73 år)
England
Yrke Historiker, forfatter
Nasjonalitet Storbritannia Storbritannia
England England
Språk Engelsk

Geoffrey Rudolph Elton (født 17. august 1921, død 3. desember 1994) var en prominent britisk historiker av spesielt Tudortiden.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Elton ble født i Tübingen i Tyskland som Gottfried Rudolf Ehrenberg. Hans foreldre var vitenskapsforskerne Victor Ehrenberg og Eva Dorothea Sommer. I 1929 flyttet familien Ehrenberg til Praha i Tsjekkia. I februar 1939 flyktet de jødiske Ehrenberg til Storbritannia. Unge Ehrenberg (Elton) fortsatte sin utdannelse på en metodistskole i Wales ved navn Rydal School i 1939. Etter kun to arbeidet han som lærer ved skolen og nådde posisjonen som assisterende master i matematikk, historie og tysk. Mens han var der tok brevkurs ved University of London og utdannet seg med en grad fra institusjonen.

Tudor-revolusjonen i regjeringen[rediger | rediger kilde]

Elton fokusert hovedsakelig på livet til kong Henrik VIII av England, men ga også betydelig bidrag til studiet av dronning Elizabeth I av England.

Elton var mest berømt for å argumentere i sin bok fra 1953, The Tudor Revolution in Government, at Thomas Cromwell var hovedmannen bak det moderne, byråkratiske regjeringen som ble Det engelske parlamentet og som erstattet middelalderens husholdregjering. Denne endringen skjedde på 1530-tallet og må bli sett på som en del av en planlagt revolusjon. Essensen i Eltons argumentasjon at tiden før Cromwells regjering kan bli sett på som kongens store og private gods og administrasjonen ble foretatt av kongens husholdning og dens tjenere isteden for ulike statsdepartementer. Cromwell, som var Henrik VIIIs førsteminister fra 1532 til 1540, innførte reformer i administrasjonen som isolerte kongens husholdning fra staten og skapte en moderne, byråkratisk regjering. Han skinte Tudor-lys inn i de mørkere hjørner av riket og endret radikalt parlamentets rolle og innførte kompetanse i vedtakene.

Ved å være hjernen bak disse reformer kan det sies at Cromwell la grunnlaget for Englands framtidige stabilitet og suksess. Elton videreutviklet disse tankene i sitt verk og bestselger fra 1955, England under the Tudors.

Hans tese har blitt utfordret av andre Tudorhistorikere og kan ikke lenger bli sett på som ortodoksi, men Eltons bidrag til har på grunnleggende vis påvirket all påfølgende diskusjon om regjeringen i Tudortiden, spesielt Cromwells rolle.

Eltons historiske perspektiv[rediger | rediger kilde]

Elton var solid konservativ både i politikken (han beundret Thatcher og Churchill) og i historiske metoder. Han var heftig kritiker av marxistiske historikere som han argumenterte mot ved at de presenterte en fortolkning av fortiden som hadde alvorlige mangler. Spesielt var Elton motstander til synet på at den engelske borgerkrigen skyldes sosiale og økonomiske endringer på 1500-tallet og 1600-tallet, og argumenterte isteden at det i hovedsak skyldes inkompetansen til Stuart-kongene.[1]

Elton var også berømt for sin rolle i Carr-Elton-debatten hvor han forsvarte 1800-tallets fortolkningen av empirisk, «vitenskapelig» historie mest assosiert med Leopold von Ranke mot E. H. Carrs syn. I 1967 utga Elton sin bok The Practice of History hovedsakelig som tilsvar til Carrs bok fra 1961, What is History?

Elton var en sterk forsvarer for historiefagets tradisjonelle metoder, og hadde avsmak for postmodernismen. Selv om hans tidligere elever som John Guy, også en ekspert på Tudortiden, har hevdet at han hadde et «revisjonistisk trekk», mente Elton at historikerens plikt var på empirisk vis å samle bevis og på objektivt vis analysere hva bevisene kunne fortelle. Som en tradisjonist vektla han individenes rolle i historien i motsetningen til abstrakte, upersonlige krefter. Eksempelvis er hans bok fra 1963 Reformation Europe er for en stor del opptatt av motsetningene mellom Martin Luther og den tysk-romerske keiseren Karl V. Elton motsatte seg tverrfaglige forsøk slik som å kombinere historie med antropologi eller sosiologi. Han mente at politisk historie var den viktigste formen for historie og han hadde ikke bruk for de som søkte historie for å skape myter eller skape lover for å forklare fortiden, eller produsere teorier slik som marxismen.

Hans karriere[rediger | rediger kilde]

Elton underviste ved University of Glasgow og fra 1949 og framover ved Clare College ved University of Cambridge og var regius professor[2] i moderne historie her fra 1983 til 1988. Han ble adlet i 1986. Elton arbeidet som utgivelsesskretær for Det britiske akademi fra 1981 til 1990 og tjenestegjorde som president ved Det kongelige historiske samfunn fra 1972 til 1976. Han giftet seg med historikeren Sheila Lambert i 1952.

Elton er en fortrinnlig litterær håndverker og hans beherskelse og dyktighet i det engelske språk er enda mer bemerkelsesverdig for en som ikke lærte seg engelsk før han var i tyveårene. Elton identifiserte seg intenst med sitt adopterte land og det har omfattende påvirket hans skriving. Som foreleser og lærer var han populær blant studentene ved Cambridge, skjønt denne populariteten var ikke delt med alle hans kollegaer. Han var en meget profesjonell lærd og en formidabel mann med liten tålmodighet med de som ikke møtte hans nøyaktige nivå.

Han var onkel til komikeren og forfatteren Ben Elton og er bror til utdannelsesforskeren Lewis Elton.

Verker[rediger | rediger kilde]

Geoffrey Elton redigerte den andre utgaven av den innflytelsesrike samlingen The Tudor Constitution. I denne støttet han John Aylmers basiskonklusjon at Tudortidens forfatning var et speilbilde av den blandede forfatningen i antikkens Sparta.

  • Annual bibliography of British and Irish history, Brighton, Sussex (England):Harvester Press ; Atlantic Highlands, N.J. : Humanities Press for the Royal Historical Society, 1976.
  • The body of the whole realm; Parliament and representation in medieval and Tudor England Charlottesville: University Press of Virginia 1969.
  • England, 1200-1640 Ithaca: Cornell University Press, 1969
  • England Under The Tudors London:Methuen, 1955, revised edition 1974.
  • The English Oxford: Blackwell, 1992.
  • English law in the sixteenth century : reform in an age of change London: Seldon Society, 1979
  • F.W. Maitland London: Weidenfeld and Nicolson, 1985.
  • Henry VIII; an essay in revision London: Historical Association by Routledge & K. Paul, 1962.
  • Modern Historians on British History, 1485-1945 An Critical Bibliography London, Methuen, 1970.
  • The Parliament of England, 1559-1581 Cambridge, Cambridgeshire : Cambridge University Press, 1986.
  • Policy and Police: the Enforcement of the Reformation in the Age of Thomas Cromwell, Cambridge University Press, 1973.
  • Political History: Principles and Practice, London: Penguin Press, 1970.
  • The Practice of History London: Fontana Press, 1967.
  • The Reformation, Cambridge: Cambridge University Press, 1958.
  • Reformation Europe, 1517-1559 New York: Harper & Row, 1963.
  • Reform and Reformation: England 1509-1558, London: Arnold, 1977.
  • Reform and Renewal: Thomas Cromwell and the Common Weal Cambridge: Cambridge University Press, 1973.
  • Renaissance and Reformation, 1300-1640, edited by G.R. Elton New York: Macmillan 1968.
  • Return to Essentials: Some Reflections on the Present State of Historical Study, Cambridge University Press, 1991.
  • Star Chamber Stories London: Methuen, 1958.
  • Studies in Tudor and Stuart Politics and Government: Papers and Reviews, 1945-1972, 4 volumes, Cambridge: Cambridge University Press, 1974-1992.
  • The Tudor Constitution: Documents and Commentary, Cambridge University Press, 1960.
  • The Tudor Revolution in Government: Administrative Changes in the Reign of Henry VIII, Cambridge University Press, 1953.
  • (skrevet sammen med Robert Fogel) Which Road to the Past? Two Views of History New Haven, CT: Yale University Press, 1983

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Se hans essayer «The Stuart Century», «A High Road to Civil War?» og «The Unexplained Revolution» i G. R. Elton, Studies in Tudor and Stuart Politics and Government: Volume II (Cambridge University Press, 1974).
  2. ^ Innehaver av et professorat opprettet av en monark.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bradshaw, Brenden (1979): «The Tudor Commonwealth: Reform and Revision» i: Historical Journal, Volume 22, Issue 2, s. 455-476
  • Coleman, Christopher & Starkey, David (red.) (1986): Revolution Reassessed: Revisions in the History of Tudor Government & Administration, Oxford: Oxford University Press.
  • Cross, Claire, Loades, David & Scarisbrick, J.J (red.) (1988):Law and Government under the Tudors: Essays Presented to Sir Geoffrey Elton, Regius Professor of Modern History in the University of Cambridge on the Occasion of his Retirement Cambridge: Cambridge University Press.
  • Guth, DeLloyd & McKenna, John (red.) (1982): Tudor Rule and Revolution: Essays for G.R Elton from his American Friends, New York: Cambridge University Press.
  • Guy, John (1980): «The Tudor Commonwealth: Revising Thomas Cromwell» i: Historical Journal Volume 23, Issue 3, s. 681-685
  • Horowitz, M.R. (Januar 1984): «Which Road to the Past?» i: History Today, Volume 34, s. 5-10
  • Jenkins, Keith (1995): «What is History?» From Carr to Elton to Rorty and White London: Routledge.
  • Kenyon, John (1983): The History Men, London: Weidenfeld & Nicolson.
  • Kouri, E.I & Scott, Tom (red.) (1986): Politics and Society in Reformation Europe: Essays for Sir Geoffrey Elton on his Sixty-fifth Birthday, London: Macmillan Press.
  • Schlatter, R. (1984): Recent Views on British History: Essays on Historical Writing since 1966, New Brunswick, N.J.: Rutgers University Press.
  • Slavin, Arthur (1990): «Telling the Story: G.R Elton and the Tudor Age» i: Sixteenth Century Journal, Volume 21, Issue 2, s. 151-169
  • Transactions of the Royal Historical Society, Volume 7, 1997, s. 177-336
  • Williams, Percy & Harriss, Gavin (1963): «A Revolution in Tudor History?» i: Past and Present, Volume 25, s. 3-58

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]