Lošinj

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lošinj
Geografi
PlasseringAdriaterhavet
ØygruppeCres-Lošinj
Areal 74,68 km²[1]
Lengde 33 km
Bredde 4,75 km
Høyeste punktTelevrin (588 moh.)
Administrasjon
LandKroatias flagg Kroatia
FylkePrimorje-Gorski Kotar
Største bosetningMali Lošinj
Demografi
Befolkning7 771 (2001[1])
Befolkningstetthet104,06 innb./km²
Posisjon
Kart
Lošinj
44°35′00″N 14°24′00″Ø

Lošinj merket med rødt.

Lošinj (italiensk Lussino, latin Apsorrus) er ei øy i Adriaterhavet ved Kroatia i Kvarnerbukta. Den ligger like sør for byen Rijeka, og er en del av Primorje-Gorski Kotar fylke.

Av bosettinger på Lošinj finner en blant annet(italiensk navn i parentes): Nerezine (Neresine), Sveti Jakov (San Giacomo Lussignano), Ćunski (Chiusi Lussignano), Artaturi (Artatore), Mali Lošinj (Lussinpiccolo) og Veli Lošinj (Lussingrande).

En hovedvei går på langs av øya, og det er fergeforbindelse Brestova – Porozina, Merag – Valbiska, Mali Lošinj – Zadar, Mali Lošinj – Pula. Det ligger også en flyplass på øya.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Lošinj er en del av øygruppa Cres-Lošinj, som også består av øya Cres og de mindre øyene Unije, Ilovik, Susak, Vele Srakane, Male Srakane og flere mindre øyer som ikke er bebodde. Cres er den største øya i området, mens Lošinj er den nest største. Det går ei lita bru mellom Cres og Lošinj ved landsbyen Osor (italiensk Ossero) på øya Cres.

Lošinj er den 11. største øya i Adriaterhavet ut fra areal. Den er 33 km lang, og er opp til 4,75 km bred i nord og midten av øya. Den totale kystlinja er 112 km.

Med over 2600 soltimer i året er øya et populært feriested for tyske og italienske turister i sommermånedene. Den gjennomsnittlige luftfuktigheten er 70 %, og om sommeren ligger normaltemperaturen på 24 °C, på vinteren 7 °C.

De høyeste punktene på øya er Televrin (også kalt Osoršćica) på 588 moh og Sv. Nikola på 557 moh. Landsbyene Nerezine og Sveti Jakov ligger ved foten. Øya består hovedsakelig av bergartene kalkstein og dolomitt. På den vestlige delen av Kurliahalvøya er det sandavleiringer.

Øya har et mildt klima med eviggrønn vegetasjon (som myrt, steineik og laurbær). De høyereliggende områdene har mindre vegetasjon. Landsbyene Veli Lošinj, Čikat og den sørvestlige kysten er omkranset av furuskog.

Historie[rediger | rediger kilde]

Lošinj har sannsynligvis vært bebodd siden antikken, og det ligger festninger ved foten av Osoršćica og rundt havna i Mali Lošinj. Romerne kalte øya Apsorrus (Ptolemaios), og øyene Lošinj og Cres i sammen ble kalt Apsirtides. Flere steder har det blitt gravd ut romerske villaer. Flere små eremittkirker fra romertiden har blitt bevart (St. Lovreć nær Osor, og St. Jakov i Sveti Jakov). I middelalderen var Lošinj eid av den geistlige adelen i Osor og var ikke bebodd.

De første sporene etter innbyggere fra fastlandet var i 1280. Etter en kontrakt med Osor, fikk disse bosettingene selvstyre i 1389. Navnet Lošinj ble først nevnt i 1384. Parallelt med at Osor forfalt på 1400-tallet, ble bosettingene Veli Lošinj og Mali Lošinj stadig viktigere.

På 1700- og 1800-tallet ble handel, skipsbygging og sjøfart på øya utviklet. Etter at Republikken Venezia falt ble øya en del av Østerrike-Ungarn fram til det kollapset etter andre verdenskrig i 1918. Øya var så en del av Italia fram til 1943. I 1945 ble øya annektert av Jugoslavia. Dette førte til at de fleste av de italiensktalende innbyggerne flyttet siden de ikke ville leve under et jugoslavisk kommuniststyre. Lošinj har vært kroatisk siden landet erklærte seg selvstendig fra Jugoslavia i 1991.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «GEOGRAFSKI I METEOROLOŠKI PODACI» (PDF). Kroatias statistiske byrå. Besøkt 13. april 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]