Den militære Maria Teresia-ordenen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den militære Maria Teresia-ordenen
Den militære Maria Teresia-ordenen
Ordenstegn
Basisdata
Type: Orden
Innført: 1757
Mottakere: Offiserer og underoffiserer for tapperhet på slagmarken
Antall: 1 240 (med forfremmelser)
Tekniske data
Festeanordning: Se nedenfor
Rangering
Rangering: 2
Høyere: Ordenen det gylne skinn
Lavere: Leopoldsordenen

Den militære Maria Teresia-ordenen (tysk: Militär-Maria-Theresia-Orden, senere Österreichischer Militär-Maria-Theresien-Orden) var en militær fortjenstorden i Habsburgmonarkiet. Ordenen ble innstiftet 18. juni 1757 av keiserinne Maria Teresia. Ordenen bærer keiserinnens navn. Den militære Maria Teresia-ordenen ble tildelt for tapperhet og fortjenstfull innsats på slagmarken og kunne tildeles offiserer uten hensyn til mottagerens status, rang, nasjonalitet eller religion. Ordenen rangerte etter Ordenen det gylne skinn. Etter monarkiets fall i 1918 ble keiserlig tildeling av ordenen innstilt, men ordenskapittelet fortsatte sin virksomhet til 1931. Den siste innehaver av Den militære Maria Teresia-ordenen døde i 1986.

Militær fortjenstorden[rediger | rediger kilde]

Den militære Maria Teresia-ordenen ble innstiftet som en militær fortjenstorden til belønning av innsats på slagmarken. Den brøt således med det tradisjonelle ordensvesenet, som med middelalderlig forbilde, opptok medlemmer av adelsstanden og der status var avgjørende for ordensmedlemskap. Fortjenstordener, som også ble innstiftet i andre land, skulle tildeles på bakgrunn av meritter og bæres som utmerkelsestegn.

Den militære Maria Teresia-ordenen ble innstiftet i begynnelsen av syvårskrigen, samme dag som slaget ved Kolin, der feltmarskalk Leopold von Daun ledet Habsburgmonarkiets til seier over Preussen. Prøysserne hadde beleiret Praha, som ble forsvart av hertug Karl av Lothringen. Disse to ble også ordenens første medlemmer.

Ordenens statutter ble offentliggjort 2. desember 1758. Stormesterembetet ble gitt til keiser Frans I og det ble bestemt at dette embetet for ettertiden skulle fylles av overhodet for huset Habsburg. Statuttene fastslo at utnevnelse til ordenen skulle skje på bakgrunn av tapperhet på slagmarken. Ordenen kunne tildeles enhver offiser, også underoffiserer, uten hensyn til vedkommendes status eller rang, eller til nasjonalitet eller religiøs tilhørighet. Det var ikke satt begrensninger på antallet medlemmer ordenen kunne ha, da fortjeneste i møte med fienden på slagmarken skulle være avgjørende. Den hellige Teresias dag, 15. oktober, ble utsett til ordensdag.

Utnevnelse til ordenen medførte adelskap eller standsforfremmelse. Den som ikke allerede var adelig ble ved utnevnelse til ordenen opphøyet i ridderstanden. Utnevnelse til storkors medførte opphøyelse eller forfremmelse til den arvelige friherrestand. Fra 1895 medførte alle utnevnelser opphøyelse til friherre i Østerrike eller baron i Ungarn. Det var knyttet en årlig pensjon til ordensmedlemskap, med en ordning der etterlatte av ordensmedlemmer fikk rett til halv pensjon. Ordensmedlemmer fikk rett til å ta inn ordenstegnet i sitt våpenskjold.

Bæremåte for ordenstegn av de forskjellige grader av Den militære Maria Teresia-ordenen. Fra venstre mot høyre: Ridder, kommandør og storkors

Etter at Habsburgmonarkiet gikk i oppløsning og keiseren ble avsatt i 1918 falt Den militære Maria Teresia-ordenen bort som offisiell statlig utmerkelse. Keiseren overlot fra eksil i Sveits verdigheten som stormester til feltmarskalk Conrad von Hötzendorf. Ingen flere offisielle keiserlige utnevnelser fulgte, men ordenskapittelet fortsatte sin virksomhet til 1931 og utstedte erklæringer om ordensverdighet for nye personer. I mars 1938 overtok riksforstander Miklós Horthy etter eget initiativ stormesterens funksjoner i Ungarn, men foretok bare én utnevnelse, i januar 1944. I 1938 ble det i Østerrike etablert en egen Maria Teresia-ordensstiftelse. En tilsvarende stiftelse har fungert i den andre østerrikske republikk etter 1945. I 1966 besluttet Nasjonalrådet, Østerrikes nasjonalforsamling, å bevilge æreslønn til de gjenlevende ordensmedlemmene. Den siste ordensinnehaver, marineflygeren Gottfried von Banfield, døde 23. september 1986 og med ham utsloknet ordenen.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Ordenen fikk ved innstiftelsen to grader, storkors og ridder. Da keiser Josef II ble stormester i 1765 ble det innført en grad mellom de to opprinnelige, slik at ordenen fikk tre grader:

  • Storkors
  • Kommandør
  • Ridder

Insignier[rediger | rediger kilde]

Praktutgave av ordensstjerne for storkors av Den militære Maria Teresia-ordenen i sølv og gull med diamanter, smaragder og rubiner. Utført og datert Wien 20. desember 1765 av gullsmed J. A. Schöll. Oppbevares i Kunsthistorisches Museum Wien, Weltliche Schatzkammer

Ordenstegnet for Den militære Maria Teresia-ordenen består av et utbuet hvitemaljert kors med gullkanter og med bølgede korsender. Midtmedaljongen er rød med en hvit bjelke, det erkehertuglige østerrikske våpen. Motivet er i dag Østerrikes riksvåpen og flagg. Medaljongen er omgitt av en hvit bord med innskriften «FORTITUDINI» (tapperhet). Reversen bærer initialene «M.T.F.» for Maria Theresia Franciscus, navnene til keiserinne Maria Teresia og hennes mann keiser Frans I. Ordenstegnet er opphengt i et rødt bånd med en hvit midtstripe, også dette en henvisning til Østerrikes våpen.

Fra 1765 kom det til en brodert ordensstjerne. Denne hadde ordenstegnet på en grønn laurbærkrans og besto ellers av perler i gull og diamanter.  

Tildeling[rediger | rediger kilde]

Utnevnelse til Den militære Maria Teresia-ordenen skjedde i krigstid. Etter de første tildelinger i årene etter innstiftelsen kom det neste store antall av tildelinger i forbindelse med krigene mot Frankrike og Napoleonskrigene. Da ble ordenen for første gang også tildelt utlendinger, Østerrikes russiske allierte. Videre tildelinger i større antall fulgte av krigene i Italia i 1848–1849 og 1859 og mot Danmark i 1864 og 1866.

Ved utbruddet av første verdenskrig fantes det bare to gjenlevende ordensmedlemmer, begge utlendinger. Tildeling tok til på nytt, både til habsburgmonarkiets militære og til prominente allierte. Ordenen ble blant annet tildelt keiser Vilhelm II av Tyskland og feltmarskalk Helmuth von Moltke, og også kong Ferdinand I av Bulgaria og kong Ludwig III av Bayern. De siste keiserlige tildelinger til militæroffiserer fant sted 30. juni 1918.

Det ble foretatt bare 1240 utnevnelser til Den militære Maria Teresia-ordenen, inkludert forfremmelser. Ni personer ble forfremmet tre ganger og 87 personer fikk to forfremmelser. Til sammen 1135 personer ble hedret med ordensmedlemskap. Ordenen tilfalt 1069 offiserer i Det habsburgske rike og 171 utlendinger. Det ble foretatt 46 utnevnelser av habsburgske undersåtter til storkors. Femten utlendinger nøt samme ære. 111 habsburgske og 29 utenlandske offiserer ble utnevnt til kommandørgraden. Til riddergraden ble det foretatt 912 utnevnelser av offiserer fra Det habsburgske rike. 127 utlendinger fikk ridderkorset av Den militære Maria Teresia-ordenen.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Peter Diem: Die Symbole Österreichs. Zeit und Gesichte in Zeichen, Wien: Krenmayr & Scheriau, 1995, s. 215–216
  • Georg Ludwigsdorff: «Militär-Maria-Theresia-Orden», i Johann Stolzer og Christian Steeb (red.): Österreichs Orden vom Mittelalter bis zur Gegenwart, Graz: Akademische Druck- u. Verlagsanstalt, 1996, s. 90–113
  • «Ordre de Marie-Thérèse», i Honneur & Gloire. Les trésors de la collection Spada, Paris: Musée national de la Légion d’honneur et des ordres de chevalerie, 2008, s. 211