Captain Beefheart

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Captain Beefheart i Toronto i 1974

Don Van Vliet (født Donald Glen Vliet den 15. januar 1941 i Glendale i California, død 17. desember 2010) var en amerikansk musiker og kunstmaler bedre kjent under pseudonymet Captain Beefheart.

I 1964 dannet Alex Snouffer The Magic Band og inviterte Vliet som sanger.[1] Året etter ga de ut singelen «Diddy Wah Diddy», og 1967 ga de ut sin første LP, Safe as Milk. I 1969 skapte han med sitt Magic Band den eksperimentelle dobbel-LPen Trout Mask Replica som av mange blir betraktet som en av (pop)musikkens høydepunkter i det 20. århundre. Personer som hører platen for første gang synes ofte at det er en eneste kakofoni eller ulyd, men ved gjentatt lytting oppdager en etter hvert komplekse rytmer og strukturer. Beefhearts musikk krever mye av tilhøreren, musikken kan klinge kaotisk, men alt er komponert og fastlagt til den minste detalj. Til musikken hører tekster skrevet i en spesiell, absurd stil. Et eksempel fra «Steal Softly thru Snow» fra albumet Trout Mask Replica:

«Grain grows rainbows up straw hill
Breaks my heart to see the highway cross the hill
Man lived a million years and still he kills
The black paper between the mirror breaks my heart»

Don Van Vliet arbeidet periodevis sammen med Frank Zappa som han kjente fra skoletiden. Eksempler kan finnes på platene Hot Rats, Bongo Fury og andre. De hadde tidlig hatt planer om å lage en film sammen kalt Captain Beefheart Meets the Grunt People. Siden ble han da kalt Captain Beefheart.

Captain Beefheart og Magic Band opptrådte i Oslo på Club 7 den 10. april 1972 og i Chateu Neuf den 30. oktober 1975.

Etter rundt 20 år i rockbransjen ble Van Vliet lei av ikke å få den oppmerksomheten som han syntes han fortjente. I 1982 trakk han seg tilbake fra musikken og flyttet med sin kone til Mojaveørkenen for å konsentrere seg om kunstmaling. Allerede som barn ble han betraktet som vidunderbarn på grunn av sine anlegg for å tegne. I 1954 ble han tilbudt et stipend for å studere i Europa, noe som foreldrene hans imidlertid avslo.[2] Han hadde flere utstillinger, også en del steder i Europa. Van Vliet kunne leve bedre av maleriene enn av musikken, noen av bildene hans ble solgt for mer enn 100 000 US $.[3]

Han ble syk tidlig på 90-tallet, måtte bruke rullestol og etterhvert ble det fastslått at han led av multippel sklerose. Og dødsårsaken i desember 2010 ble også beskrevet som komplikasjoner som følge av denne sykdommen.

Diskografi (ufullstendig)[rediger | rediger kilde]

Samlinger[rediger | rediger kilde]

  • Grow Fins: Rarities 1965-1982 (utgitt 1999)
  • The Dust Blows Forward (innspilt 1966-82 utgitt 1999)
  • Magnetic Hands – Live in the UK 72-80 (utgitt 2002)
  • Railroadism – Live in the US 72-81 (utgitt 2003)
  • Under Review (DVD, 2006)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Don Van Vliet - Cptn. Beefheart: Skeleton Breath, Scorpion Blush, dikt og reproduksjoner av bilder, (Bern 1987)
  • Colin David Webb: The Man And His Music, (Storbritannia 1989)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Alex St Clair». The Independent. 14. januar 2006. Besøkt 6. november 2013. 
  2. ^ Jason Ankeny. «Captain Beefheart Biography». allmusic.com. Besøkt 20. desember 2010. 
  3. ^ ««Dirty Champagne»». Artnet.de. 2010. Besøkt 20. desember 2010. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]