Edgard Varèse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Edgard Varèse

Edgar(d) Victor Achille Charles Varèse (født 22. desember 1883, død 6. november 1965) var en fransk-amerikansk komponist og dirigent som tok i bruk støy og gav det en sentral plassering i verkene sine. På denne måten forberedte han anvendelsen av de nye elektroniske instrumentene i den klassiske musikken. Varèse så på musikk som organisert lyd, der alle lyder kunne brukes i komposisjonsprosessen. Rytmikken ble det viktigste elementet i musikken hans, og slagverkfamilien har en fremtredende plass. Dette kommer særlig fram i hans mest kjente verk, Ionisation (1931). Orkesteret han benytter i denne komposisjonen består av tretten musikere som alle spiller ulike slagverkinstrumenter, til sammen 37, i tillegg til to sirener. Varèse tok i bruk blant annet elektronikk i verkene sine.

Støy er likevel ikke alene et dekkende begrep i Varèses eget musikalske univers, men en kontrast mot det etablerte melodiøse og forutsigbare, slik de amerikanske artistene Frank Zappa, Don Van Vliet og Tom Waits i sine seneste produksjoner, har videreført.

Musikk og påvirkning[rediger | rediger kilde]

Nesten alle Varèses verk fra den tidlige skaperperioden, dvs. før han bosatte seg i USA i 1915, regnes som tapt, mange ble destruert av ham selv. Bare seksten verk med en samlet spilletid på rundt to og en halv time er bevart.[1]

Til tross for Varèses lille oevre, fikk Varèses nyskapende tonespråk med vekt på slagverk, elektroniske virkemidler og nye instrumenter en stor påvirkningskraft på mange komponister i andre halvdel av 1900-tallet, som Milton Babbitt,[2] Harrison Birtwistle, Pierre Boulez, John Cage, Morton Feldman, Roberto Gerhard, Olivier Messiaen, Luigi Nono, Krzysztof Penderecki, Wolfgang Rihm, Alfred Schnittke, William Grant Still, Karlheinz Stockhausen, Iannis Xenakis, Frank Zappa[3] og John Zorn.

Innspillinger[rediger | rediger kilde]

  • The complete works, 2 CDer. Royal Concertgebouw Orchestra, ASKO Ensemble, Praha filharmoniske kor, dirigent Riccardo Chailly, Decca
  • Arcana, Octandre, Offrandes, Intégrales, Déserts, det nasjonale polske radiosymfoniorkester, dirigent Christopher Lyndon-Gee, Naxos

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Varese: The Complete Works / Chailly, Asko Ensemble
  2. ^ Milton Babbit interview
  3. ^ Frank Zappa: Edgard Varese: The Idol of My Youth, Stereo Review. juni 1971, s. 61–62
  4. ^ Det ble bare gitt ut et bind.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]