Rakettfly

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rakettflyet Messerschmitt Me 163 «Komet»

Rakettfly er som navnet indikerer, et fly hvis fremdrift blir besørget utelukkende av en eller flere raketter. De viktigste fordelene med rakettfremdrift er større skyvekraft og lavere luftmotstand, siden rakettmotoren ikke trenger luftinntak. Ulempene er eksplosjonsfarlig drivstoff, begrenset brenntid (og dermed rekkevidde), og vanskeligheter med å justere pådraget.

Historie[rediger | rediger kilde]

Verdens første rakettfly var «Lippisch Ente». Ente (tysk for and) var et glidefly designet av den tyske flykonstruktøren Alexander Lippisch. To svartkrutt-raketter ble montert på det haleløse flyet, og 11. juni 1928 gjennomførte testpiloten Fritz Stamer en vellykket flyvning. Under den andre flyvningen eksploderte den ene raketten og ødela flyet. Stamer greide imidlertid å nødlande, og overlevde.

Det første masseproduserte operative rakettflyet var det tyske Messerschmitt Me 163 «Komet» som ble utviklet under andre verdenskrig. Me 163 hadde en rakettmotor som var drevet av et tokomponents flytende drivstoff, C-stoff og T-stoff. Disse etsende og giftige væskene reagerte voldsomt når de ble blandet, og forårsaket mange eksplosjoner under drivstoffylling og motor-start. På grunn av sin enorme klatre-evne ble Me 163 et fryktet fly for de allierte bombeflyformasjonene underveis til Tyskland.

Flere av USAs eksperimentfly var rakettfly. De mest berømte er kanskje Bell X-1 som brøt lydmuren i 1947, og North American X-15 som satte flere hastighetsrekorder. Det (foreløpig) siste rakettflyet er SpaceShipOne som i oktober 2004 vant «The Ansari X-Prize» (10 millioner US Dollar) for å ha fullført 2 bemannede romferder med samme fartøy i løpet av 2 uker.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]