Flintlås

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Flintlåsen, en avfyringsmekanisme for skytevåpen, ble oppfunnet på 1600-tallet og var i bruk til inn på 1800-tallet. Når avtrekkeren utløser den spente hanen (slaghammeren), slår flintbiten mot et fengstål og lager gnister samtidig som det dytter opp lokket på fengpanna der fengkruttet ligger. Når kruttet i kruttpanna tenner, antennes straks også kruttladninga inne i våpenpipa, som dermed eksploderer og skyter kula ut av løpet.
Liten flintstein for flintlåsvåpen, fra 1600-tallet

Flintlås er en mekanisme som tidligere ble brukt til å avfyre et skytevåpen.

Flintlåsen er en utvikling av snapplåsen og ble konstruert av den franske maleren og våpensmeden Marin Bourgeois på begynnelsen av 1600-tallet.[1] Mekanismens store fortrinn var kombinasjonen av fengstål og lokk til kruttpannen i en enkel enhet, kalt fengpanne. Dette reduserte antall deler og gjorde mekanismen enklere å produsere og mer driftssikker i bruk. Flintlåsen var den vanligste formen for avfyringsmekanisme for kruttvåpen fram til utviklingen av perkusjonslåsen på 1830-tallet.

Funksjon[rediger | rediger kilde]

Flintlås på en kanon fra 1800-tallet

Hoveddelene i en flintlås er hane og fengpanne. Begge var vanligvis montert på en låseplate skrudd fast i geværkolben der bakenden av løpet med kammeret lå an mot kolben. Både hanen og fengpannen er fjærbelastet, med slagfjæren (den som spente an mot hanen) vanligvis liggende på innsiden av låseplaten. På innsiden av låseplaten har hanen også en anordning som tillater den å stå spent slik at den kan utløses av avtrekkeren.

Hanen har en bit flint som blir holdt fast i en liten skrustikke. Ved avfyring slår hanen framover (i noen få tilfeller bakover) slik at flinten treffer fengpannen. Fengpannen blir normalt holdt på plass av en liten bladfjær, men slaget fra hanen vipper fengpannen opp og bakover slik at kruttet i kruttpannen avdekkes. Flinten skraper samtidig mot stålet og danner et lite regn av gnister. På grunn av fengpannens kurve, ble dette gnistregnet rettet mot fengpannen. Når fengkruttet blir antent av gnistene fra fengpannen, fyrte det av hovedladningen inne i løpet gjennom et lite fenghull fra fengpannen og inn i kammeret.[2]

Kjente flintlåsvåpen[rediger | rediger kilde]

De aller fleste militære og også mange sivile våpen ble framstilt med flintlås fra 1600-tallet og fram til midten av 1800-tallet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lenk, Torsten (1965). The Flintlock: its origin and development; MCMLXV. London: Bramhall House. 
  2. ^ C. Blair (red.) (1983). Pollard's History of firearms (1st American ed. utg.). New York: Macmillan. ISBN 0025976303. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]