Europeisk helsetrygdkort
Europeisk helsetrygdkort (European Health Insurance Card eller EHIC) gir individer som er dekket av et deltagende lands folketrygd-system rett til, ved midlertidig opphold i en annet deltagende land, å motta medisinsk behandling på samme vilkår som landets egne borgere. Hensikten med ordningen er å gjøre det mulig for individer å få medisinsk behandling grunnet sykdom eller ulykke uten å måtte returnere til hjemlandet ved opphold i annet deltagende land.
Ordningen dekker kun behandling som normalt dekkes av det nasjonale trygdesystem. Det er heller ikke mulig å oppsøke et annet deltagende land i eneste hensikt å få medisinsk behandling. Behandling som det er forsvarlig å utsette til vedkommende er tilbake i hjemlandet dekkes heller ikke. Da ordningen ikke dekker hjemreise, vil det i mange tilfeller fortsatt være behov for reiseforsikring.
Reisende bør ved reiser innenfor deltagende land medbringe sitt helsetrydkort, et plastkort i normal kredittkortstørrelse.
Kortet ble faset inn fra 1. juni 2004 og ble eneste gyldige dokument fra 1. januar 2006. Kortet erstattet følgende tidligere skjema:
- E110 – For internasjonale transportarbeidere
- E111 – For turister
- E119 – For arbeidsløse
- E128 – For studenter og arbeidere i et annet medlemsland.
Europeiske helsetrydkort tilbys kostnadsfritt til alle deltagende lands innbyggere.
Deltagende land[rediger | rediger kilde]
Ordningen med Europeisk helsetrygdkort gjelder 32 europeiske land: medlemsland i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS), samt Sveits. Dette sammenfaller med de 27 medlemslandene i Den europeiske union (EU) og de 4 medlemslandene i det europeiske frihandelsforbund (EFTA).
|
|
|
|
Storbritannia er etter landets uttreden av EU, ikke med i ordningen.[1][2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Her kan du bruke Europeisk helsetrygdkort». www.helsenorge.no (norsk). 31. januar 2020. Besøkt 4. september 2021.
- ^ «Rett til helsehjelp i Storbritannia». www.helsenorge.no (norsk). 31. januar 2020. Besøkt 4. september 2021.