Eugène Tisserant

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Eugène-Gabriel-Gervais-Laurent Tisserant (født 24. mars 1884, død 21. februar 1972) var en av Den katolske kirkes kardinaler. Han var dekanus for kardinalkollegiet fra 1951 til sin død.

Tisserant ble født i Nancy i Frankrike, og ble utdannet ved byens seminar, ved Det katolske institutt i Paris og ved Det pavelige bibelinstitutt i Jerusalem.

Han ble presteviet i 1907 i Nancy. Frem til 1914 virket han ved Det pavelige athenaeum Sant'Apollinare og Vatikanbiblioteket. Under første verdenskrig var han offiser i den franske hæren. Etter å ha blitt dimittert i 1919 ble han assisterende bibliotekar ved Vatikanbiblioteket, og i 1930 ble han biblioteket pro-prefekt.

Han ble kreert til kardinaldiakon av pave Pius XI i 1936. Samme år ble han sekretær for Kongregasjonen for Østkirkene.

I juni 1937 ble han titularerkebiskop av Iconio. Han ble bispeviet av Eugenio Pacelli i juli samme år, og ble forfremmet til kardinalprest. Ved siden av andre verv i Vatikanet ble han i 1948 vise-dekanus for kardinalkollegiet, og i 1951 ble han dekanus. Han ble samtidig forfremmet til kardinalbiskop av Ostia.

Tisserant deltok i konklavet 1939, konklavet 1958 og konklavet 1963. De to siste ledet han i egenskap av å være dekanus.

Han døde 21. februar 1972 i Albano Laziale.



Forgjenger:
 Francesco Marchetti-Selvaggiani 
Dekanus for kardinalskollegiet
Etterfølger:
 Amleto Giovanni Cicognani