Kardinalkollegiet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kardinalkollegiets dekanus er den fremste blant kardinalene og får en rekke plikter når en pave har gått bort. Her forretter daværende dekanus Joseph Ratzinger ved pave Johannes Paul IIs begravelse

Kardinalkollegiet er forsamlingen av alle kardinalene i Den romersk-katolske kirke. Tidligere utgjorde kardinalene presteskapet i Roma; de var prester som tjente paven i hans rolle som biskop av Roma.

Idag er kardinalkollegiets eneste oppgaver å delta i pavevalg når Den hellige stol er ubesatt (i konklave) og å gi råd til paven om kirkelige anliggender (i konsistorium). Kollegiet har ingen myndighet bortsett fra i tiden mellom en paves død og valget av en ny pave (sedisvakans), men også da er myndigheten svært begrenset.

Siden 1. januar 1971 har kardinaler over 80 år ikke stemmerett ved pavevalg.

Kardinalbiskopene velger seg imellom en dekanus og en visedekanus for kollegiet. Utnevnelsen av disse må godkjennes av paven. Utover å lede kardinalenes møter har dekanen (og i hans fravær visedekanen) ingen spesiell makt, men fungerer som primus inter pares. Når en pave dør innkaller dekanus til og leder konklavet, og fungerer også som kirkens ansikt utad under sedisvakansen. Det er også dekanen som er celebrant ved pavens rekviemmesse. Videre er det under konklavet dekanen som spør den valgte kardinalen om han aksepterer pavevalget; dersom dekanen selv er valgt til pave, slik det skjedde i 2005 under valget av Benedikt XVI, er det visedekanen som utfører denne oppgaven. I forbindelse med pavens innsettelsesseremoni har dekanen også sentrale oppgaver.

Liste over dekaner siden konsilet i Trient[rediger | rediger kilde]

Hvert navn etterfølges av leveår, og deretter år for utnevnelse til kardinal og til dekanus. Vanligvis satt dekaner til sin død. To dekaner har i nyere tid valgt å pensjonere seg før de døde, en er blitt valgt til pave.