Amleto Giovanni Cicognani

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Amleto Giovanni Cicognani (født 24. februar 1883 i Brisighella ved Faenza i Emilia-Romagna i Italia, død 17. desember 1973 i Roma) var en katolsk kardinal. Han var kardinalstatssekretær og dekanus for kardinalskollegiet.

Han ble presteviet i 1905, og studerte deretter de neste fem årene i Roma, hvor han tok doktorgrad innen teologi, filosofi og kirkerett. Han var virksom som medarbeider ved Kongregasjonen for gudstjenesten og sakramentsordningen og Kongregasjonen for biskopene. I 1933 ble han utnevnt til titulærerkebiskop av Laodicea in Phrygia. Han ble bispeviet av kardinal Raffaele Carlo Rossi. Medkonsekratorer var Giuseppe Pizzardo og Carlo Salotti.

Han ble også utnevnt til apostolisk delegat for USA, en posisjon han innehadde i 25 år.

Pave Johannes XXIII utnevnte ham i 1958 til kardinalprest med titelkirken San Clemente. Cicognani var den andre i sin familie som ble kardinal; hans bror Gaetano Cicognani var blitt kardinal fem år før.

I 1959 ble han sekretær for Kongregasjonen for østkirkene og i 1961 ble han kardinalstatssekretær. Pave Paul VI gjorde ham dessuten i 1968 til president for Administratio Patrimonii Sedis Apostolicae. Den 23. mai 1962 ble han forfremmet til kardinalbiskop av Frascati.

Cicognani trådte 30. april 1969 tilbake fra alle sine tidligere verv. Den 24. mars 1972 ble han valgt til dekanus for kardinalskollegiet, og ble dermed kardinalbiskop av Ostia.



Forgjenger:
 Eugène Tisserant 
Prefekt for Kongregasjonen for Østkirkene
Etterfølger:
 Gabriel Acacius Coussa 
Forgjenger:
 Domenico Tardini 
Kardinalstatssekretær
Etterfølger:
 Jean Villot 
Forgjenger:
 Eugène Tisserant 
Dekanus for kardinalskollegiet
Etterfølger:
 Luigi Traglia