Kongregasjonen for Østkirkene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kongregasjonen for østkirkene (latin Congregatio pro Ecclesiis Orientalibus) er en del av den romerske kurie, det vil si Den katolske kirkes og Vatikanstatens sentraladministrasjon. Den ledes (oktober 2004) av kardinal Ignace Moussa Daoud fra Syria, som ble utnevnt i 2000. Dens kontorer ligger i Roma, i Palazzo dei Coonvertendi som ble tegnet av Donato Bramante, og var hjem for kunstneren Rafael fra 1517 til hans død i 1520.

Kongregasjonen holder hus i Via della Conciliazione 34 i Palazzo dei Convertendi, bygd av Bramante ved den gamle Piazza S. Giacomo (forsvant da Via della Conciliazione ble anlagt), også kalt Scossacavalli, der også Raffaello Sanzio bodde de siste årene av sitt liv fra 1517 til 1520.

Historie[rediger | rediger kilde]

Kongregasjonen var først en del av Kongregasjonen for folkenes evangelisering, kalt «pro negotiis ritus orientalis» («for samtaler med de orientalske riter»). Den ble etablert av pave Pius IX den 6. januar 1862 ved den apostoliske konstitusjon Romani Pontifices.

Pave Benedikt XV opprettet den som selvstendig kongregasjon 1. mai 1917, ved sin motu proprio Dei Providentis, og ga den da navnet Kongregasjonen for østkirken. Det nåværende navnet ble gitt av Paul VI den 15. august 1967 i den apostoliske konstitusjonen Regimini Ecclesiae Universae.

Arbeidsfelt[rediger | rediger kilde]

Paven har gitt kongregasjonen ansvaret for kontakten mellom Den hellige stol og de orientalske katolske kirker. I dette ansvaret ligger det å arbeide for utvikling av de østlige kirkene og bevaring av deres særegenheter, samt å bidra til at de østlige og vestlige tradisjoner kan leve side ved side i Den katolske kirke.

Arbeidsmengden ble drastisk økt da pave Pius XI den 25. mars 1938 sendte ut sin motu proprio Proprio Sancta Dei Ecclesia. Denne og senere pavelige instruksjoner har gjort kongregasjonen ansvarlig for eparkiene, biskopene, kleresiet, ordensvesenet og legfolket i østkirkene – dette er oppgaver som i den latinske del av kirken er fordelt på en rekke kongregasjoner (se den romerske kurie). I tillegg har den tilsynsmyndighet over kirken i Egypt (og Sinaihalvøya), Eritrea, Nord-Etiopia, Sør-Albania, Bulgaria, Kypros, Hellas, Iran, Irak, Libanon, Palestina, Syria, Jordan og Tyrkia.

Sammensetning[rediger | rediger kilde]

Kongregasjonen ledes av en kardinalprefekt med en sekretær og undersekretær. Medlemmene av kongregasjonen er 27 kardinaler, en erkebiskop og fire biskoper, som utnevnes for fem år av gangen. Patriarkene og de høyere erkebiskoper fra østkirkene er selvskrevne medlemmer; det samme gjelder presidenten for Det pavelige råd for fremme av kristen enhet. Det er også en stab på 29 personer, og et kollegium med omkring 50 konsulenter som tiltrer ut fra hvilken spesialkompetanse man trenger i de enkelte saker.

Prefekter[rediger | rediger kilde]