Henri Navarre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Henri Navarre
Født 31. juli 1898
Frankrike Villefranche-de-Rouergue, Aveyron
Død 26. september 1983 (85 år)
Frankrike Paris
Troskap Frankrike Frankrike
Tjenestetid 19171956
Rang Général de corps d'armée
Enhet Den franske hær
Kommandoer Corps Expéditionnaire Français en Extrême-Orient
Militære slag Første verdenskrig
Andre verdenskrig
Den første indokinesiske krig

Henri Eugène Navarre (født 31. juli 1898 i Villefranche-de-Rouergue, Aveyron, død 26. september 1983 i Paris) var en fransk hær-general. Han deltok i første verdenskrig, andre verdenskrig og var den syvende kommandanten av de franske kolonistyrkene under den første indokinesiske krig. Han var derfor den franske øverstkommanderende under det franske nederlaget i slaget ved Dien Bien Phu.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Navarre ble uteksaminert fra École spéciale militaire de Saint-Cyr i 1917 og tjenestegjorde deretter i et husar-regiment. I årene 1919 til 1921 deltok han i den franske kampanjen i Syria og var deretter stasjonert i et jegerkompani i Tyskland. I 1927 påbegynte han høyere militær utdannelse ved École de guerre. I årene 1930 til 1934 tjenestegjorde han ved Atlasfjellene i kolonien Marokko i Fransk Nord-Afrika. Deretter var han i to år tilknyttet kavaleriregimentet 11e régiment de cuirassiers, og i årene 1938 til 1940 var han leder for den franske hærens militær etterretningsvirksomhet rettet mot Tyskland. Navarre snakket flytende tysk.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Etter våpenstillstandsavtalen etter slaget om Frankrike flyktet Navarre til Maxime Weygand i Nord-Afrika og ble sjef for Vichy-regimets Deuxième Bureau og arbeidet med kontraspionasje i Alger. Han ble tilbakekalt i 1942 for sitt anti-tyske arbeid og gikk inn i hemmelig arbeid for den delen av den franske motstandsbevegelsen som var innen hæren. Han deltok i frigjøringen av Sør-Frankrike under Jean de Lattre de Tassigny i hans 1re armée («den første armé»).

I tiden etter krigen deltok han i de franske okkupasjonsstyrkene i Tyskland, som nestkommanderende for de franske styrkene.

Indokina[rediger | rediger kilde]

I mai 1953 overtok Navarre kommandoen etter Raoul Salan for Det franske ekspedisjonskorps i Det fjerne østen i Fransk Indokina, mens kampene mot Viet Minh gikk dårlig for franskmennene. Navarres oppdrag var å få til en løsning hvor franskmennene kunne beholde æren. Han endret derfor umiddelbart den franske militære strategien, fra defensive tiltak til mer offensive operasjoner. Navarre skapte en mobil kampstyrke og bygget opp en stor styrke ved Dien Bien Phu under kommando av Christian de Castries, hvor de kunne blokkere en viktig transportrute for Viet Minh. Slik ønsket han å trekke Viet Minh inn i et større åpent slag hvor de franske styrkene kunne utnytte sitt luftherredømme og artilleristyrke. Dette bygget imidlertid på en undervurdering av Viet Minhs kapasitet, som lyktes å sette de franske styrkene under tung artilleribeskytning. Viet Minhs seier ved Dien Bien Phu markerte avslutningen på krigen.

Pensjonist[rediger | rediger kilde]

Navarre gikk av med pensjon i 1956. Samme året ga han ut boken Agonie de l'Indochine, hvor han la ansvaret for nederlaget i Indokina på det franske politiske systemet, de intellektuelle, politikere, journalister og kommunister. Videre advarte boken mot et militærkupp mot Den fjerde franske republikk.

Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]