Jean-Guenolé-Marie Daniélou

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Jean-Guenolé-Marie Danielou S.J. (født 14. mai 1905 i Neuilly-sur-Seine i Frankrike, død 20. mai 1974 i Paris) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var jesuittprest og teolog.

Teologisk plattform[rediger | rediger kilde]

Daniélou anses sammen med dominikanerpateren Yves Congar og jesuittpateren Henri de Lubac som forkjempere av den såkalte Nouvelle théologie, som særlig mellom 1940 og 1950 gjorde seg gjeldende ved å applisere moderne filosofi innen teologien. Blant de emner han beskjeftiget seg med som teolog, var problemet i spenningsfeltet mellom sannhetens uforanderlighet og dens historisitet, forholdet mellom natur og nåde, temaer aktualisert av marxismen, de ikke-kristne religioner og gudserkjennelse. Mange av disse problemstillingene skulle også tematiseres under Annet Vatikankonsil 19631965, der Daniélou deltok som en av de teologiske eksperter.

Han ble kreert til kardinal i 1969 av pave Paul VI, og bispeviet noen dager tidligere i den forbindelse.

I 1972 ble han innvalgt i Det franske akademi.

Dødsfall under uoppklarte omstendigheter[rediger | rediger kilde]

Daniélou døde av hjerteinfarkt i 1974 i Paris i hjemmet til en prostituert. Den katolske kirke hevdet i forbindelse med dødsfallet at han var på vei for å bidra med løsepenger til den prostituertes elsker. Fransk presse og befolkningen i sin alminnelighet var - og er - mer kyniske i vurdering av kardinalens uegennyttighet.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Erik von Kuehnelt-Leddihn: Weltweite Kirche, Christiania-Verlag, Stein am Rhein, 2000.