Dvergmøll

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dvergmøll
Mine av en Stigmella-art
Mine av en Stigmella-art
Vitenskapelig(e)
navn
:
Nepticulidae (Stigmellidae)
Norsk(e) navn: Dvergmøll
Hører til: Nepticuloidea, Heteroneura, Neolepidoptera, Coelolepida, Glossata, sommerfugler, holometabole insekter,
vingede insekter,
insekter
Antall arter: 800 beskrevne, 69 funnet i Norge
Habitat: terrestrisk, larvene minerer vanligvis i blader
Utbredelse: alle verdensdeler unntatt Antarktis
Delgrupper:

Dvergmøll (Nepticulidae) er en familie av sommerfugler som inneholder de aller minste sommerfuglene, med vingespenn på bare 2,5 mm. Det er beskrevet ca. 800 arter men det er sannsynlig at det finnes mange flere ubeskrevne. De fleste av dvergmøllene har larver som minerer (spiser innholdet i planten uten å bryte overflaten) i blader av ulike planter, men det finnes også noen som lever i frø eller bark. Dvergmøllene blir delt i to undergupper der den ene (Pectinivalvinae) finnes bare i Australia mens den andre (Nepticulinae) finnes på alle kontinenter bortsett fra Antarktis. Per i dag er det funnet 69 arter i Norge, men det er sannsynlig at vi har noen flere.


Utseende[rediger | rediger kilde]

Stigmella betulicola, preparert eksemplar

Knøttsmå til små møll (vingespenn 2,5 – 10 mm), forvingene er avrundede i spissen, ofte med et eller to lyse tverrbånd. Forvingenes grunnfarge er ofte bronseaktig brun, men kan være grå, rødlig eller andre farger. Hodet er forholdsvis stort og bredt, med en hårtufs i pannen. Sugesnabelen er kort og todelt, labialpalpene ganske korte og 2-3 leddete, maksillarpalpene lange, fem-leddete. Antennene er middels lange (rundt halvparten så lange som forvingene), trådformede. Det innerste antenneleddet er utvidet og danner et «øyelokk» over fasettøynene. Vingene har så, spredte torner på overflaten. Forvingene er nokså smale, avrundede i spissen. De har korte hårfrynser rundt spissen og lange, skrått utoverrettede hårfrynser langs de ytterste to tredjedelene av bakkanten. Bakvingene er redusert til smale staver, med middels lange hårfrynser langs fremkanten og svært lange hårfrynser langs bakkanten. Det er hårfrynsene som utgjør mesteparten av vingenes bæreflate, et trekk som man finner igjen hos svært små insekter i flere ulike ordener (veps, trips, vårfluer). Artene kan ofte være vanskelige å bestemme, men det er veldig nyttig å vite hvilken planteart den utviklet seg fra, fordi mange arter er ganske spesifikke når det gjelder vertsplanter. Den beste måten å registrere disse sommerfuglene på er derfor å samle inn blader med miner, og klekke fram de voksne sommerfuglene. Dette er gjerne relativt enkelt for denne gruppen på grunn av den raske larveutviklingen.

Levevis[rediger | rediger kilde]

De fleste artene minerer i blader. Når hunnen legger egg, etterlater hun et lite skjul over egget. Dette sitter gjerne igjen på bladet etter at larven er klekket, og kan brukes til å kjenne igjen miner laget av dvergmøll. De ulike artene er spesialiserte på en eller noen få plantearter, men familien som helhet angriper en rekke forskjellige plantegrupper. Larveutviklingen går gjennom fire larvestadier med hudskifte mellom dem. Noen arter har svært rask utvikling, larveutviklingen kan ta bare noen få dager. Disse kan ha flere generasjoner per år. Den fullvoksne larven spinner seg inn i en avflatet kokong på bladet, og forvandler seg til en puppe. De gnager såkalte gangminer, dvs. larvene ganger ut snirklete ganger i bladenes indre. Det finnes også noen arter som minerer i frø eller under barken på levende trær. Noen arter lever på dyrkede planter, men fordi de er så små gjør de ikke økonomisk skade med mindre de forekommer i ekstremt høye tettheter. Relativt mange dvergmøll er regnet som truet, i den norske rødlisten fra 2006 er 20 av de 69 dvergmøllene som er funnet i Norge tatt med.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Pectinivalva xenadelpha (Pectinivalvinae)
Stigmella betulicola
Stigmella aurella
Ectoedemia heckfordi

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Bengtsson, B.Å., Palmqvist, G. og Johansson, R. (2008) Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Käkmalar – säckspinnare. Side 92–276. ISBN 978-91-88506-60-3
  • Nepticulidae på Tree of life: [1]
  • NorLep, Norges sommerfugler: [2]

Eksterne lenker - Bilder[rediger | rediger kilde]

Fra nettsiden "Svenska fjärilar" Bohemannia quadrimaculella: [3]. Ectoedemia minimella: [4]. Stigmella ruficapitella: [5]. Trifurcula subnitidella: [6]

Commons Commons: Category: Nepticulidae – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Nepticulidae – detaljert artsinformasjon