Trips

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Trips
Trips, fra familien Thripidae
Nomenklatur
Thysanoptera
Populærnavn
trips, frynsevinger
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
UnderklasseHemimetabole insekter
Økologi
Antall arter: ca. 5000 i verden
162 i Norge
Habitat: i blomster eller på planter
Inndelt i

Trips (Thysanoptera) er en gruppe med insekter. Navnet kommer fra gresk thysanos (frynse) og pteron (vinge). Frynsevinger er derfor et brukt navn på norsk. Trips er små insekter mellom 0,5 og 14 mm lange, men de fleste er under 1 millimeter.

I Norge er det funnet 162 arter, hvorav 11 er importerte og finnes bare i drivhus. I verden er det omtrent 5000 arter.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Munndelene er stikkende og sugende, asymmetrisk. Bare den venstre kjeven (mandible) er utviklet. Antennene er trådformet, korte, med seks til ti ledd. Bakkroppen (abdomen) har ingen haletråder (cerci). Vingene (begge par) er like store, og kjennes på de særegne frynsene (hår) langs bakkanten. Det finnes også arter med reduserte vinger eller som helt mangler vinger.

Liv og utvikling[rediger | rediger kilde]

Trips er ofte gulbrune eller mer svart av farge og lever i blomster. Voksne (imago) finnes hele sommeren. De fleste er dårlige flygere selv om de har vinger, ofte er det med vindens hjelp at flytter fra blomsten de har vokst opp i.

Trips lever av plantesafter som den suger fra blomsten den lever i.

Forplantning[rediger | rediger kilde]

  • Hunner i underordenen Terebrantia har et eggleggningsrør som de bruker til å skjære snitt i plante, for å plassere eggene, presist.
  • Hunner i underordenen Tubulifera mangler eggleggningsrør, og plasserer sine egg utvendig på planten ofte i grupper.

Trips har ufullstendig forvandling, men har allikevel et puppestadium (metamorfose) som finner sted mellom larvestadiet og voksent insekt (imago). Vingeanlegg er synlige i de siste larvestadiet og puppen er en fri puppe (exopterygote).

Skadedyr og nyttedyr[rediger | rediger kilde]

En typisk trips som lever i blomster (som Frankliniella sp.) bruker bare mellom 7 og 22 dager på en generasjon, avhengig av temperaturen. Med en så kort generasjonstid kan antallet raskt stige og gjøre skade på avlinger i jordbruket. Jomfrufødsel (Parthenogenese) kan forekomme hos noen arter. Eggene er omtrent 0,2 millimeter lange og klekkes etter bare 3 døgn, og første larvestadie er bare 2 dager. De neste hudskiftene skjer med bare 1 til 4 dagers mellomrom.

Enkelte arter kan opptre i så store mengder at de gjør skade på avlingene i landbruket, og de regnes blant skadedyrene på blad, blomster, gress og korn, særlig i veksthus. Samtidig som andre arter brukes til biologisk kontroll av uønskede planter (ugress). Trips er også viktige i pollinering av mange blomster.

Trips kan være vert for mikroorganismer/virus, derfor kan noen arter kan være skadelige, ved at planter (frukt og grønnsaker) som mennesker spiser, har fått smitte i seg.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]