Drøvtygging

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Drøvtygging eller jorting (av norrønt jórtra) er en to-trinns fordøyelsesprosess hos enkelte klovdyr som gjør at de kan utnytte fiber og andre vanskelig tilgjengelige næringsforbindelser i gras og andre plantearter.

Prinsippet bak drøvtygging er å la mikrober bryte ned ellers tungt fordøyelig plantemateriale som så går videre til og utnyttes i den enzymatisk/mekaniske fordøyelsen som drøvtyggerne har felles med andre virveldyr. Drøvtyggerne har fire mager: vom, nettmage og bladmage samt løpe, som tilsvarer vår magesekk. Navnet drøvtygger kommer av at dyrene gulper opp halvfordøyd materiale (drøv) fra vomma som det tygger og svelger tilbake.

Dyr som tygger drøv, finnes i gruppene drøvtyggere og kameldyr. Andre dyr som har mikrobiell fordøyelse før magen, er enkelte kenguruarter og flodhest. Mikrobiell fordøyelse skjer i tarmsystemet hos alle dyr, men enkelte har tilpasninger, f.eks hester, som har en utvidet blindtarm hvor mye av fermenteringen skjer.

Se også[rediger | rediger kilde]


zoologistubbDenne zoologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.